(Intervju første gang publisert i november 1989)
– Lone Justice gjennomgikk mange forandringer, med det resultat at vi hele tida fjernet oss mer og mer fra det vi opprinnelig hadde ønsket å oppnå. Da jeg endelig innså det, føltes det å oppløse bandet som det eneste riktige å gjøre.
Sanglerken Maria McKee sitter i garderoben til The Voice (Chateau Neuf) og snakker lavmælt om fortid, nåtid og framtid. Utenfor høres summinga av de mange hundre fansen som har søkt ned i kjellerlokalet for å overvære hennes første solokonsert i Norge. Mange med minnet intakt om hennes meget vellykkede norgeskonsert sammen med Lone Justice, for drøye tre år siden.
– Jeg husker konserten. Den var faktisk bra, selv om den kom noe seint i vår karriere, sier Maria og fortsetter:
– Men nettopp det var noe av problemet med Lone Justice. Live hadde vi en upolert råhet og åndelig varme som vi aldri helt klarte å overfore til platerillene. Verst var det på vår andre og siste LP «Shelter», men heller ikke den langt bedre debut-LPen fra 1985, «Lone Justice», klarte helt å fange og formidle bandets sjel.
Fortsatte solo
For 25-årige Maria McKee ble løsningen å fortsette på egen hånd, som soloartist. Og etter så smått å ha påbegynt arbeidet med sin første solo-LP i 1987, så «Maria McKee» endelig dagens lys for noen få måneder siden. Ikke helt uventet fokuserte den mer på Marias usedvanlig gode stemme, enn tilfelle hadde vært for Lone Justice. Og ikke helt uventet trykket svært mange kritikere den unge Los Angeles-jenta til sitt musikalske bryst .
– Selv hadde jeg ingen klare formeninger på forhånd om i hvilken retning jeg ville ta denne plata, men alle bitene falt naturlig på plass etterhvert, forteller Maria som på sin LP samarbeidet med bl.a. Robbie Robertson, Richard Thompson, Marc Ribot og Mitchell Froom (som også har produsert Marias debut-LP).
– Jeg ønsket å jobbe med litt forskjellige musikere, og vil sannsynligvis følge denne oppskriften også på min neste LP. Men neppe med altfor mange av de samme musikerne. Det ville være det samme som å legge opp til en gjentakelse av denne LPen, mens mitt ønske tvertimot er å utforske nye musikalske territorium, forteller Maria som etter tre år i New York nå har bosatt seg i Dublin, i nærheten av sine gode venner i U2.
Skjønt nytt. Videre snakk om dette, viser at Maria McKee ikke har noen planer om å kaste seg ut i avantgardistisk eksperimentering. Basen vil hele tida være hennes egne musikalske røtter, men med ønske om mer vekt på country og gospel.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet ble første gang publisert i flere aviser i november 1989. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen 15. november 1989)
