De siste årene har vi måttet si farvel til en rekke legender. Nå begynner mange i tillegg å pensjonere seg. Både Joan Baez og Paul Simon er på vei til Norge for et siste farvel med norske fans. Baez allerede neste uke.
Det er selvsagt ikke noe rart, verken at gamle helter faller fra eller at noen syns at nok får være nok. Det har tross alt gått 50 år siden 1968, og de unge som sto på barrikadene og/eller brøytet ny mark den gangen (eller enda litt før!) har for lengst nådd pensjonsalderen. Og selv om musikere har det privilegium at de til stor grad bestemmer selv når og hvor mye de vil jobbe, begynner det nå å bli mange av rockens nestorer som ser horisonten og som ønsker noe annet med livet før de når endestasjon.
Det gjelder åpenbart ikke 76-årige Bob Dylan, som utrettelig fortsetter sin «never ending tour» rundt om i verden. Men det gjelder hans gamle kjæreste fra en fjern fortid, Joan Baez. Hun kom denne uka med et nytt album, og fredag 2. mars er det turnépremiere i Stockholm på «Fare thee well»-tour. Et navn som ikke kan misforstås og som 77-åringen bekrefter: Dette vil bli hennes aller siste turné, og konserten i Oslo Konserthus mandag 5. mars dermed hennes farvel til Norge..
Flere farvel
Og mens hun står på scenen i Konserthuset, selges billetter til Paul Simons «Homeward Bound Tour», turneen som skal ta 76-åringen rundt om i verden (og til Oslo Spektrum 30. juni) en siste gang før han trekker seg tilbake til hjemmet i New York. Skal vi kort også nevne at Janne Schaffer (72) under en samtale jeg hadde med ham for et par år siden erklærte at den turnéen han da var ute på var hans aller siste, i hvert fall utenfor Sveriges grenser. Og at Iggy Pop (70) ved utgivelsen av hans vitale 2016-album «Post Pop Depression» hevdet at det med aller største sannsynlighet var hans siste langspiller. Derimot sa han ingenting om konserter og turnéer.
Det har til gjengjeld Elton John (70) gjort. Men der i gården handler det som vanlig ikke om en liten beskjeden hviskemelding om at han skal gi seg. Nei, Reginald Kenneth Dwight ville ikke vært Elton John dersom han ikke hadde slått litt på stortromma ved å forkynne at han trekker seg tilbake om tre år, men ikke før han har fullført en megastor verdensturné som visstnok skal omfatte hele 300 konserter!
Neppe comeback for Baez og Simon
Listen med artister som nå velger pensjonisttilværelsen framfor karrieren kunne garantert gjøres mye lenger – like sikkert som den kunne blitt punktert ved å nevne alle de artister som fortsetter å rocke og rule lenge etter fylte 75. Dessuten kjenner vi jo i denne bransjen godt til fenomenet hvor artister dyrt og hellig lover at «nå er det slutt!», for bare noen få år seinere gjøre comeback.
Heldigvis er det fortsatt lov å angre seg og omgjøre slike avgjørelser, men lite tyder på at dette gjelder Joan Baez og Paul Simon. Fans som vil se dem en siste gang bør derfor kjenne sin besøkelsestid nå, i henholdsvis mars og juni.
Stemmen holder ikke
Når det gjelder Joan Baez har hun til det britiske bladet Acoustic forklart at det er stemmen hennes som har skylda. Det er jo først og fremst hennes lyse, klare og klokkerene stemme som har vært hennes største aktivum gjennom alle år, og nå vil den ikke lenger. Hun sliter med å nå de høye tonene, samtidig som stemmebåndene hennes blir slitne av den ekstra påkjenningen det er å prøve noe som ikke lenger kommer naturlig.
– Stemmen er som alle andre muskler elastisk. Med årene mister den noe av sin smidighet, slik at du må jobbe hardere for å kompensere for det du har tapt. På et eller annet tidspunkt kommer den dagen du innser at det koster for mye, at du ikke kan kjempe mot kroppens naturlige aldringsprosess, Dit er jeg kommet nå, sier Baez i intervjuet med Acoustic.
Hun antyder også at hennes nye album «Whistle Down The Wind» med aller største sannsynlighet vil bli hennes siste, selv om hun ikke ønsker å være for kategorisk på dette punktet. Tilsvarende presiserer hun at turné-stoppen ikke nødvendigvis er det samme som at hun aldri vil stå på en scene igjen.
– Folk aner ikke hvor slitsomt det er, hvor vanskelig det er for stemmebåndene mine å klare seg gjennom en turné. Men selv om jeg slutter med disse lange turneene som jeg har holdt på med i 55 år, er ikke det nødvendigvis det samme som at jeg slutter å synge. En konsert i ny og ne er fortsatt godt mulig.
Savner kone og familie
Akkurat det varsler også Paul Simon. Han åpner for en «sjelden veldedighetskonsert fra tid til annen», etter at han setter sluttstrek på sin «Homeward Bound Tour» i Hyde Park i London 15. juli. Det blir ganske sikkert en storstilt finale, som foruten Simon også vil inkludere vennene og kollegene James Taylor og Bonnie Raitt.
Det ligger også mye symbolikk i at Paul Simon velger å avslutte livekarrieren i England. Det var jo der han befant seg, da Simon & Garfunkels debutalbum hadde floppet og Simon slikket sårene ved å turnere småsteder i England. Og det var der han i 1965 skrev den såre skildringen av en omreisende poet og hans one-man-band i låten «Homeward Bound», mens han ventet på et tog som skulle ta ham til neste lavprofilerte spillejobb. Paul Simon var syk av hjemlengsel.
Les også: Den lille, store artisten
Det er faktisk også savnet av familien han trekker fram som fremste grunn til at han nå legger turnélivet bak seg. Da han kunngjorde sin beslutning via en pressemelding på Twitter, ga han uttrykk for at han hadde kommet til en naturlig slutt, og at han følte en slags lettelse over endelig å ha tatt denne avgjørelsen.
Foruten belastningen av å være så mye vekk fra kone (Edie Brickell) og familie, pekte han også på tapet av sin gode venn og turnégitarist Vincent Nguini i desember som en medvirkende årsak til at han bestemte seg for at det var på tide å bli «homeward bound» for godt.
Ikke så lenge siden sist
Sist gang Joan Baez var i Norge var våren 2011, med konserter (i hvert fall) i Oslo og Bergen. Jeg var på Oslo-konserten på Sentrum Scene, og opplevde det som en lun og trivelig kveld med en artist som har bevart sitt sosiale engasjement gjennom alle år.
Paul Simon så jeg i Norge så seint som høsten 2016, da han spilte i Oslo Spektrum. En konsert jeg anmeldte og beskrev som «rytmisk sofistikert, leken perfeksjonist». Leverer han noe tilsvarende på Homeward Bound-turneen er det en ekstra grunn til å møte i Oslo Spektrum og ta farvel av lille, store Simon, før han tar fatt på hjemturen.
Av Leif Gjerstad
Les også: Paul Simon: På jakt etter hellige rytmer (arkivintervju fra 1990)
