Gavin Sutherland

Hva har disse til felles?

04/10/202630/09/2026Leffe Comment

Joda, alle fire er artister og alle er de engelskspråklige. Men det er noe mer personlig som forener dem! [Les mer]

Google Translate

Øyvind anbefaler

Venn, kollega, tidligere Dagblad-journalist/anmelder og nå frilanser Øyvind Rønning publiserer hver måned noen anbefalinger av nye album på sin Facebook-side. Nå har Øyvind og Leffe inngått et samarbeid som innebærer at hans anbefalinger også vil bli publisert på LeffesLab! De finner du her: Øyvind anbefaler!

LeffesLab Facebook

LeffesLab

15 hours ago

HVA HAR DISSE TIL FELLES?Joda, alle fire er artister og alle er de engelskspråklige. Men det er noe mer personlig som forener dem!Lenke til sak i kommentarfeltet. ...

Photo

View on Facebook (opens in a new tab)

· Share

Share on Facebook (opens in a new tab) Share on Twitter (opens in a new tab) Share on LinkedIn (opens in a new tab) Share by Email (opens in a new tab)

RUNDGREN DISSER SWIFT

29.09: Taylor Swift kunne innkassere tre nye priser da MTV Awards ble arrangert i helgen.

Ufortjent, mener Todd Rundgren i et intervju med Vulture. Der avfeier han Taylor Swift som «selve høydepunktet av middelmådighet» samtidig som han hevder at Swift har «ødelagt musikken».

Litt seinere i intervjuet går han enda lenger ved å hevde at «Taylor Swift ikke gjør noe særskilt stort bortsett for å la håret gro. Hun er ikke noen stor vokalist. Hun er ikke en stor låtskriver. Og hun er ikke en stor danser».

En som derimot får tommelen opp av den gamle veteranen er Lady Gaga, som han holder fram som en «ekte musiker» og en «klassisk utdannet pianist».

At popbransjen i dag er så dominert av store, kvinnelige stjerner tror han kan forklares med at unge gutter siden 1990-tallet har vært mer opptatt av gaming enn av musikk.

– Da unge gutter heller brukte pengene sine på videospill, rettet musikkindustrien naturlig nok blikket mer i retning av jentene. De har lommepenger de også, og de kjøper fortsatt plater.

THE 100 CLUB PUNK SPECIAL

20.09: Søndag 20. og mandag 21. september er det 50 år siden 100 Club i London arrangerte todagersfestivalen 100 Club Punk Special. På programmet sto band som Sex Pistols, The Clash, The Damned, Buzzcoks og Siouxie and the Banshees, og begivenheten er ofte blitt omtalt som «the birth of british punk». Da festivalen gikk av stabelen hadde ingen av bandene gitt ut plater, men bare få måneder seinere hadde både (i kronologisk rekkefølge) The Damned, Sex Pistols og The Clash gitt ut singler og satt tonen for den nye pønkbølgen.

Klubben på 100 Oxford Street eksisterer fortsatt og ikke helt uventet markerer de 50-årsjubileet for The 100 Club Punk Special med en todagers-festival der unge grupper som Sprints og Maruja som «forvalter og viderefører pønkånden» skal stå på programmet. Billettprisene skal være de samme som for festivalen i 1976, £1.50.

Søstrene på Det Norske

03.09: Lørdag 5. september er det urpremiere på «Søstrene», basert på svenske Jonas Hassen Khemiris roman ved samme navn.

Jonas Hassen Khemiris storverk «Søstrene» er en oppvekstskildring om tre søstre og fortelleren Jonas som strekker seg fra 1980-tallet til 2020-årene, og på veien forflytter seg mellom Sverige, Tunisia og New York.

Da romanen kom i Sverige i september 2023, ble den av anmelderne trukket fram som et av de store høydepunktene det året. Og da jeg anmeldte boka for LeffesLab (og Bok365) året etter (da den kom på norsk) fastslo jeg «Storartet Khemiri». Også The New York Times lot seg begeistre og tok den engelske utgaven av Søstrene med blant årets ti beste bøker i 2025.

I Det Norske Teatrets oppsetning av Søstrene spilles fortellerpersonen Jonas av Nader Khademi, med Elpida Stojcevska. Natalie Bjerke Roland og Hibba Najeeb i rollene som de tre søstrene. Regien er ved Maren E. Bjørseth.

Gunnhild Øyehaug er tildelt Aschehougprisen 2026

27.08: Forfatteren mottok prisen på Aschehougs hagefest torsdag ettermiddag. I sin begrunnelse for å tildele Gunnhild Øyehaug prisen skriver juryen blant annet:

Vinneren av Aschehougprisen 2026 er en forfatter som, gjennom hele sitt virke, har opphevet grensene mellom det virkelige og det fantastiske. Etter poesidebuten i 1998 utviklet forfatteren seg raskt til et litterært kraftsentrum, ikke minst med noveller der underlige ting skjedde. (…) Forfatteren vender ofte tilbake til språkets evne til å skape virkelighet.

Menneskene som befolker hennes særegne univers baler med de spørsmålene vi alle må bale med: Er det noen som ser meg? Er det noen som elsker og forstår meg? Årets prisvinner tror på litteraturen. Hun gjør også et stort arbeid med å åpne og spre den: gjennom essay om kunstnere og forfattere, i verk som leker med litteraturhistorien, fra vikingtidas vonde dronninger til Baudelaires vonde blomar.

Gunnhild Øyehaug er født i 1975, oppvokst i Ørsta og bosatt i Bergen. Hun debuterte i 1998 med diktsamlinga Slaven av blåbæret som ble fulgt av den Bragepris-nominerte novellesamlinga Knutar i 2004. Hun har siden skrevet flere novellesamlinger, romaner og essaysamlinger og mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap. Øyehaug er i år aktuell med den nye novellesamlingen Elskarane mine.

Dagens mest leste

Hva har disse til felles?
Knuste bildet av seg selv
Winnerbäck-godis – pluss 16 andre
Ted Gärdestad: Svensktopp med sommerpop 20 år etter sin død
Anne Gretes høst

MTV-NOMINASJONER OG PLATINAGITAR

24.08: Zara Larsson har ikke bare fått fem nominasjoner til årets MTV Awards. Hun har også fått Platinagitarren av Stim (svenske Tono) for sin «eksepsjonelt store internasjonale suksess og sterke bidrag til svensk musikk.»

«Hennes musik förenar starka popmelodier, en personlig röst och en tydlig konstnärlig riktning – och inspirerar en ny generation att skriva, skapa och hitta sitt eget uttryck. För sina internationella framgångar och sitt betydelsefulla bidrag till svenskt musikskapande tilldelas Zara Larsson Stims Platinagitarr», sier Anton Waltari fra Stim i en pressemelding

Fritt Ords Honnør til Karpe

21.08: Rapduoen Karpe tildeles Fritt Ords Honnør for å sette ord på erfaringer mange unge med minoritetsbakgrunn bærer på. Med rappens språk utvider de ytringsrommet for identitet og tilhørighet.

Karpe har fått Norge til å lytte til fortellinger som ofte krever kamp for å bli hørt. I dag blir de omfavnet av mange, men de har gått en lang vei fra gutterommet til de største arenaene. Karpe er blitt brobyggere, men deres samfunnsengasjement har skapt debatt og alltid hatt skarp brodd, begrunner Fritt Ord sin avgjørelse med.

20 FRA STIFF – SPILLELISTE

14.08: «So It Goes» sang Nick Lowe I 1976. Singelen ble utgitt 14. august det året, og ble den første utgivelsen på nystartete Stiff Records. Plateselskapet som de neste drøye fem årene var et av de mest potente, med spesiell fokus på pønk og nyveiv. Blant selskapets mest kjente artister finner vi Nick Lowe, Elvis Costello, Ian Dury, Madness og Kirsty McColl. Og ifølge plateselskapet selv var det ingen tvil om at de var best. Eller som de selv uttrykte det: If It Ain’t Stiff, It Ain’t Worth A Fuck».

I anledning 50-årsdagen har vi her samlet 20 sentrale låter fra de første årene til Stiff Records.

https://open.spotify.com/playlist/7uetX9Eib4ax8ihQMXE7ew…

Ruben Östlund vil dele ut en million

22.06: Den prisbelønte svenske filmregissøren – kjent for filmer som «Play», «The Square» og «Triangle of Sadness» – vil dele ut en million kroner på et torg i Roma, fritt for hvem som helst å ta, melder ScreenDaily.

Östlund gjør det som et sosialt eksperiment, i samarbeid med et kunstgalleri i Roma. Galleriets utstilling har som tema å undersøke folks oppførsel i det offentlige rom, og ideen er å plassere sedler tilsvarende en million svenske kroner på et torg. Hvem som helst skal så kunne forsyne seg med så mye penger de vil.

– Poenget er at når prosjektet avsluttes, skal pengene som er igjen gå til en organisasjon som betaler sykehusregninger for fattige familier i Roma. Tar du pengene, tar du dem også fra disse fattige menneskene, sier Ruben Östlund til ScreenDaily.

Intervjuer fra arkivet

Saker fra arkivet

Ord fra fronten

Jonas Fjeld lever for helgene

Ramones-konserten som forsvant

Fra Nidelven til Burma på nytt Sundström-album

Pønkens gamle husmor

Nådeløs virkelighet og fabulerende fantasi

Patti Smith: Med bok og konsert

Destiny i 40 år til!

En tid for bøller – og Jennifer Egan

Professor Todd

Helle Helle: Små ord med stor kraft

Tre plater med to kompiser

Liv mellom mørke skygger og skyer

Digg in Japan

Mer alvor enn spøk

Pioner og misjonær

Livredd suksessforfatter

Springsteen sier ja til Utøya

Ingrid Olava: Gjest i eget liv

Bordellmammas sanger

Fra Roskilde til Operaen

Baklengs mot mål

Fra Nidelven til Burma på nytt Sundstrøm-album

Ung veteran

Nikke Ström er død

10.06: Nationalteaterns mangeårige bassist Nikke Ström er død. «Pappa somnade in på sin 75-årsdag» bekrefter hans barn på sosiale medier. Dødsårsaken oppgis å være komplikasjoner etter en hjerteoperasjon i slutten av april.

Nikke Ström var med i to av den svenske proggbevegelsens store band på 1970-tallet. Han ble først kjent med Nynningen, før han i 1976 fulgte etter bandkollega Totta Näslund til Nationalteatern. Göteborg-bandet ble ikoniske i Sverige, med klassikere som «Livet är en fest» og «Barn av vår tid». Ström var med i Nationalteatern fram til 2014, og da Nynningen to år seinere ble gjenforent var det med Nikke i rekkene. Det siste tiåret spilte han også i bandet til Stefan Sundström.

Renate Rensve-film vant Gullpalmen

24.05: Den rumensk-norske filmen «Fjord» med Renate Reinsve i den kvinnelige hovedrollen har fått Cannes-festivalens gjeveste pris Gullpalmen. For regissøren Cristian Mungiu er det andre gang han innkasserer Gullpalmen, og for Renate Reinsve er det andre gang hun har den kvinnelige hovedrollen i en prisvinnende film i Cannes. Så seint som i fjor fikk jo Joakim Trier festivalens nest største pris, Grand Prix.

Mer Reinsve og Cannes? Joda, vi glemmer selvsagt ikke at hun i 2021 vant prisen for beste kvinnelige skuespiller for sin rolle i Triers «Verdens verste menneske». Og det tar jeg selvsagt litt av æren for! Store deler av filmen ble tross alt spilt inn i min og samboer Vibekes leilighet oppe ved Uranienborgparken, så uten vårt ja og oppofrende innsats etc etc 🙂

Dylan. Judas.

17.05: I dag er det 60 år siden en ung brite ropte «Judas!» til Bob Dylan under en konsert i Manchester. Som en del andre gamle Dylan-fans hadde han lite til overs for at Dylan hadde plugget inn og med The Hawks (=The Band) i ryggen bød på elektrisk rock heller enn akustisk folk.

Kontroversen startet allerede på Newport Folk Festival sommeren før, da Bob Dylan forskrekket Pete Seeger og mange andre med sin bråkete, elektriske rock. Men ved siden av den hendelsen, er det kvelden i Manchester Free Trade Hall 17. mai 1966 som har skrevet seg inn i historien. Da jusstudenten Keith Butler ropte det famøse svikerordet Judas mot Dylan, etter at den 24-årige artisten i konsertens annen halvdel plugget inn og rocket løs.

Mest lest siste 30 dager

En helt spesiell kveld
Jayhawks med Nesbø på laget
Arven etter Dolly
Lanois og Bjella ut av skodda
Winnerbäck-godis – pluss 16 andre

Mye omtalt