Venn, kollega, tidligere Dagblad-journalist/anmelder og nå frilanser Øyvind Rønning publiserer hver måned noen anbefalinger av nye album på sin Facebook-side. Nå har Øyvind og Leffe inngått et samarbeid som innebærer at hans anbefalinger også vil bli publisert på LeffesLab! De finner du her: Øyvind anbefaler!
29.10: I høst er det 40 år siden deLillos ga ut debutalbumet «Suser avgårde». I går ble bandet tildelt Tonos hederspris.
I sin begrunnelse for å ære Oslo-gjengen skriver juryen at: «prisen tildeles en av Norges største popgrupper i kjølvannet av fjorårets svært vellykkede jubileumsår. Det ble blant annet markert med bandets album nummer 20 og to jubileumskonserter der en rekke celebre gjester var med på feiringen. På disse konsertene fikk de fire bandmedlemmene vist hvorfor de har vært blant Norges fremste liveband i 40 år, samtidig som de demonstrerte en tydelig relevans i samtiden. Tre-fire generasjoner med fans samlet seg om sanger utgitt med 40 års mellomrom og sang med av full hals. Betydningen bandet har hatt for utviklingen av norskspråklig pop og rock kan vanskelig overvurderes. Det finnes mange eksempler på at tekstene har bidratt til å påvirke norsk språk gjennom uttrykk som «festen er ikke over, det er kake igjen» eller «hei du, jeg elsker deg, din jævel». Det er heller ingenting som tyder på at gruppa vil gi seg med det første. Det kommer stadig ny musikk og nye turneer. Prisen går til en virkelig institusjon i norsk musikkliv, deLillos.
Til dette kan vi tilføye at det i disse dager er nøyaktig 40 år siden «Suser avgårde» ble sluppet, og det feires med to Suser avgårde-konserter på jevngamle Rockefeller fredag 13. og lørdag 14. november.
De fleste bildene i Gaarders arkiv er tatt av ham selv og er hentet fra «turneer, reiser og konserter, av bandmedlemmer og venner, flyktige studier av bylandskap og natur» skriver utgiver Nasjonalbiblioteket i en pressemelding. Det er kunstkritiker Line Ulekleiv som har valgt ut bildene og skrevet et essay der hun undersøker dem med et kunstkritisk blikk, uten musikken som lydspor.
«Gaarder synes å være drevet av en vilje til og iver etter å se verden gjennom kameralinsa», skriver Ulekleiv i sitt essay.
Helge Gaarder ble kjent som frontfigur i Kjøtt ved inngangen til 1980-årene, og seinere med band som Montasje og Cirkus Modern. Gaarder var også produsent i Rikskonsertene, der han bidro til å løfte fram tidlig norsk elektronika og ravekultur.
Boka blir lansert under den nye Diskoteket-festivalen på Nasjonalbiblioteket lørdag 7. november.
13.10: I dag er det ti år siden Svenska Akademiens faste sekretær Sara Danius kunne slå opp dørene og fortelle at «årets vinner av Nobelprisen i litteratur er BobDylan»!
Tildelingen ble stort sett møtt med positiv respons, men det manglet heller ikke på motstemmer som mente at det ble helt feil å gi prisen til en låtskriver som Bob Dylan.
Fra hovedpersonen selv kom det imidlertid intet annet enn taushet. Det skulle gå hele to uker før Bob Dylan ringte Sara Danius og bekreftet at han aksepterte prisen og at han var svært takknemlig for den store æren. Han kom likevel ikke til den offisielle Nobelfesten i Stockholm 10. desember 2016, og Svenska Akademien måtte vente med å overrekke medaljen til Dylan til april 2017, da han kom for å holde to konserter i Stockholm.
I ettertid er det lett å se at pubrocken var en slags forløper til pønken, med sin tilbake-til-røttene-holdning og fokus på litt løs og rølpete livemusikk. Som en slags jordnær protest mot både glam og progrock. To av sjangerens ledende band var Dr. Feelgood og Kilburn & The High Roads (Ian Durys band før The Blockheads) som jeg begge hadde gleden å se i London ca 1974.
Framfor alt Dr. Feelgood bød på en nokså aggressiv, hyperenergisk bluesbasert rock, som året etter ble utmerket dokumentert på debutalbumet «Down by the Jetty». Den ga bandet vind i seilene, men det var først med andrealbumet «Malpractise» (1975) som de kom inn på britisk Top20. Noe som styrket bandets posisjon ytterligere og altså resulterte i at tredjealbumet, liveplata «Stupidity», klatret helt til topps på de britiske listene.
Dessverre kranglet de to frontfigurene Lee Brilleaux (vokal) og Wilko Johnson (fremste låtskriver og gitar) så mye under innspillingen av fjerdealbumet «Sneakin Suspicion» at Johnson forlot bandet – eller ble sparket, ifølge han selv.
29.09: Taylor Swift kunne innkassere tre nye priser da MTV Awards ble arrangert i helgen.
Ufortjent, mener Todd Rundgren i et intervju med Vulture. Der avfeier han Taylor Swift som «selve høydepunktet av middelmådighet» samtidig som han hevder at Swift har «ødelagt musikken».
Litt seinere i intervjuet går han enda lenger ved å hevde at «Taylor Swift ikke gjør noe særskilt stort bortsett for å la håret gro. Hun er ikke noen stor vokalist. Hun er ikke en stor låtskriver. Og hun er ikke en stor danser».
En som derimot får tommelen opp av den gamle veteranen er Lady Gaga, som han holder fram som en «ekte musiker» og en «klassisk utdannet pianist».
At popbransjen i dag er så dominert av store, kvinnelige stjerner tror han kan forklares med at unge gutter siden 1990-tallet har vært mer opptatt av gaming enn av musikk.
– Da unge gutter heller brukte pengene sine på videospill, rettet musikkindustrien naturlig nok blikket mer i retning av jentene. De har lommepenger de også, og de kjøper fortsatt plater.
Klubben på 100 Oxford Street eksisterer fortsatt og ikke helt uventet markerer de 50-årsjubileet for The 100 Club Punk Special med en todagers-festival der unge grupper som Sprints og Maruja som «forvalter og viderefører pønkånden» skal stå på programmet. Billettprisene skal være de samme som for festivalen i 1976, £1.50.
Vinneren av Aschehougprisen 2026 er en forfatter som, gjennom hele sitt virke, har opphevet grensene mellom det virkelige og det fantastiske. Etter poesidebuten i 1998 utviklet forfatteren seg raskt til et litterært kraftsentrum, ikke minst med noveller der underlige ting skjedde. (…) Forfatteren vender ofte tilbake til språkets evne til å skape virkelighet.
Menneskene som befolker hennes særegne univers baler med de spørsmålene vi alle må bale med: Er det noen som ser meg? Er det noen som elsker og forstår meg? Årets prisvinner tror på litteraturen. Hun gjør også et stort arbeid med å åpne og spre den: gjennom essay om kunstnere og forfattere, i verk som leker med litteraturhistorien, fra vikingtidas vonde dronninger til Baudelaires vonde blomar.
Gunnhild Øyehaug er født i 1975, oppvokst i Ørsta og bosatt i Bergen. Hun debuterte i 1998 med diktsamlinga Slaven av blåbæret som ble fulgt av den Bragepris-nominerte novellesamlinga Knutar i 2004. Hun har siden skrevet flere novellesamlinger, romaner og essaysamlinger og mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap. Øyehaug er i år aktuell med den nye novellesamlingen Elskarane mine .
