DEBUTANT: I sin diktsamling «Oksana»spør Per-Kjetil Skare «hvordan kjærligheten kan bære det den ikke kan reparere», og for å nærme seg problemstillingen bruker han Ukrainakrigen som bakteppe.
Aktuell med diktsamlingen «Oksana» på Aschehoug forlag
Kort om deg selv?
– Jeg har skrevet dikt i ti år og kommer fra Lødingen i Nord-Norge. Har en litt annerledes bakgrunn i den forstand at jeg er utdannet siviløkonom og kommer fra næringslivet.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Da jeg begynte å lese dikt noe mer seriøst enn før, for litt over ti år siden, så fanget diktsjangeren interessen min og jeg tenkte da at dette var en sjanger jeg kunne få til. Det var noe umiddelbart, noe meditativt med diktsjangeren som jeg likte.
Hva handler boka di om?
– Den handler om kjærligheten som oppstår mellom Oksana, en ukrainsk kvinne bosatt i Oslo, og jeg-personen. Bakteppet er Oksana sine personlige traumer og det kollektive traumet som Ukraina-krigen er, og boka spør hvordan kjærligheten kan bære det den ikke kan reparere.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Ofte når jeg har skrevet dikt, nærsagt uansett hva jeg har startet skrive om, så har diktene sirklet tilbake til kjærlighet. Det var vel David Whyte som sa at alle seriøse unge poeter blir ofte eksistensielt skuffet over å oppdage at all poesi og kunst til syvende og sist rett og slett handler om kjærlighet i en eller annen form. Det gjorde de denne gangen også. Og med Ukraina-krigen som pågikk var det vanskelig å ikke la den fargelegge diktene.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg er glad i å reise, og har et livsmål om å besøke alle land i verden. Per i dag har jeg om lag en fjerdedel igjen. Dessuten har jeg mange og gode venner som jeg liker å bruke tid sammen med. Trening, og særlig løping, er også noe jeg setter stor pris på. I tillegg har jeg alltid jobbet veldig mye og ønsket skape noe.
Av Leif Gjerstad
