«Medicine Show» var albumet som i 1984 skulle ta The Dream Syndicate til et høyere nivå. Resultatet ble i stedet splid, kaos og pause. Det forhindret likevel ikke albumet fra å bli en kultklassiker som Steve Wynn & Co i kveld skal framføre i Oslo, før turen går videre til Bergen, Stavanger og Trondheim.
Ifølge The Dream Syndicates egen nettside vil konsertene bestå av to avdelinger. Den første skal være forbeholdt låter fra deres fire album etter gjenforeningen i 2017, før bandet etter en liten pause spiller «Medicine Show» i sin helhet.
Turneen startet med en runde i USA før jul, før turen gikk til Europa og åpningskonsert i Torino 21. januar. Siden er det blitt ytterligere 17 spillinger på kontinentet, før bandet avslutter Europa-turneen med fire konserter i Norge: Oslo i kveld, Bergen i morgen, Stavanger i overmorgen og til slutt Trondheim førstkommende lørdag. Det markerer også siste stopp på The Dream Syndicates «Medicine Show Tour».
Den andre 40-markeringen
Turneen bør ses i sammenheng med at bandet gjorde en tilsvarende, svært vellykket turné i 2022, for å markere 40-årsjubileet til debutalbumet «The Days of Wine and Roses». Det skapte lyst til å gjøre noe liknende med «Medicine Show», men forholdene lå ikke helt til rette for det da plata faktisk fylte 40 år, for to år siden.
Grunnen var at «Medicine Show» ikke var tilgjengelig verken på LP eller CD, og at The Dream Syndicate lå i rettslig strid for å sikre seg rettighetene til sin egen plate. Den kampen er nå vunnet, og albumet er gjenutgitt. For sikkerhets skyld ikke bare på vinyl, men også som en CD-boks med fire CDer, der originalalbumet får følge av 29 ikke tidligere utgitte låter fra perioden 1983-1984.
Paisley Underground
Da The Dream Syndicate gjestet Norge for aller første gang, med en konsert på Ratz i Oslo 17. september 1984, var det som et av datidas hotteste undergrunnsband. Debutalbumet «The Days of Wine and Roses» var genierklært og The Dream Syndicate ble betraktet som spydspissen i Los Angeles «Paisley Underground»-bevegelse.
Plateselskapet A&M Records hadde derfor store forhåpninger da de signet bandet etter debutalbumet (som var utgitt på det lille indieselskapet Ruby/Slash Records). De ga Steve Wynn og hans medmusikere den anselige summen $150.000 (i dag tilsvarende nærmere 1,5 millioner kroner) for å spille inn sitt nye album, samtidig som de sendte bandet til San Francisco og paret dem med den etablerte stjerneprodusenten Sandy Pearlman.
Kollisjonskurs
Alt lå til rette for det store gjennombruddet, spesielt som de i tillegg var gitt så mye studiotid at de ikke helt skjønte hva de skulle bruke all den tida på. «The Days of Wine and Roses» ble tross alt spilt inn på to, tre dager, og nå skulle de liksom jobbe i studio i flere måneder??
Men snart rant den entusiastiske naiviteten av bandet. Eller i hvert fall tre av gruppas fire medlemmer. Produsenten Sandy Pearlman hadde litt andre visjoner for The Dream Syndicate enn bandet selv hadde, og han var av typen som ville ha opptak på opptak på opptak før han kunne finne noe han kunne bruke og flette sammen med noe fra andre opptak. Dag etter dag etter dag forløp på denne måten, mens musikken beveget seg framover i sneglefart.
Frustrasjon
Ikke akkurat den måten The Dream Syndicate var vant å jobbe på, men så pass unge og ferske som de var, hadde ingen guts til å opponere, forteller Steve Wynn i sin meget leseverdige bok I Wouldn’t Say It If It Wasn’t True.
I kapitlet om «Medicine Show» forteller han hvordan frustrasjonen i bandet spredte seg og han selv ble alt mer desillusjonert. Når han i tillegg ikke trengtes i studio de ukene Pearlman jobbet med trommene, bassen og Karl Precodas gitarer, hang Wynn i stedet på byens barer der han prøvde å drukne misnøyen og sorgene i alkohol.
Blir enda verre
Vondt ble til verre da trommis Dennis Duck og bassist Dave Provost ble sendt tilbake til Los Angeles, etter at Pearlman var ferdig med deres bidrag. Da var det bare Procoda og Wynn igjen, og da Precoda syntes å like Pearlman og hans minitiøse arbeidsmetode oppsto det en rift mellom de to gamle kompisene. Krangelen tok over for vennskapet, og Wynn så alt dypere i glasset.
Det ble så pass ille at da jula nærmet seg og man skulle ta pause fra studioarbeidet, ble Steve Wynn heller i San Francisco enn å dra tilbake til Los Angeles for å feire jul sammen med familien. Ifølge ham selv var han så pass ute å kjøre at han kviet seg for å vise seg for familien.
Kommer i mål
Kanskje kom det likevel noe godt ut av denne destruktive perioden. For da Sandy Pearlman vendte tilbake til studio etter jul, fant han og Steve Wynn bedre ut av det med hverandre. Den store avstanden mellom dem ble mindre og samarbeidet fløt bedre, selv om «Medicine Show» fortsatt var noe helt annet enn Steve Wynn først hadde sett for seg.
Og skal vi tro Wynns egne ord var han selv meget fornøyd med «Medicine Show» da den endelig ble sluppet våren 1984. Men for vennskapet mellom Steve Wynn og Karl Precoda var det kjørt. Krangelen under innspillingen hadde skapt så stor avstand at Precoda etter bandets turné høsten 1984 (som altså også tok dem til Oslo) valgte å forlate bandet for godt. Da «Medicine Show» i tillegg floppet kommersielt og A&M bestemte seg for å droppe dem, ble bandet så pass destabilisert at de tok en pause fra hverandre.
I den forstand ble The Dream Syndicates andre album ikke den stjerneferden mange så for seg. Men kultstatusen har sikret «Medicine Show» nok medvind til at Steve Wynn og hans bandvenner i det gjenforente bandet nå kan fylle konsertsteder for en feiring av den snart 42 år gamle plata.
Av Leif Gjerstad
Les også: De nye amerikanerne (artikkel fra 1985)
Les også: Reddet av hobbyprosjekt (intervju fra 1986)
Les også: Steve Wynn vinner igjen (intervju fra 1992)
Les også: I skyggen av to tårn (intervju fra 2003)
Les også: Steve Wynn spiller baseball (intervju fra 2015)
Les også: Ny plate etter 29 år (intervju fra 2017)