
Da Marianne Faithfull døde i januar 2025 var det som en av rockens store ikoner. Nå er filmen «Broken English» om henne klar for Oslo Pix Filmfestival, med norsk premiere på Klingenberg førstkommende mandag. Den vises også på Cinemateket fredag 28. august.
Bak filmen står Jane Pollard og Iain Forsyth, som for et tiår siden markerte seg sterkt med sin Nick Cave-film, «20000 Days On Earth». Den lå langt unna den tradisjonelle rockumentaren, der den liksom visket ut grensene mellom fakta og fiksjon. Og på samme måte skiller også «Broken English» seg ut fra mengden.
Ministry of Not Forgetting

Ikke minst med påfunnet «Ministry of Not Forgetting», en slags institusjon ledet av skuespiller Tilda Swindon som i «Broken English» skal gå bak myten om den unge popsangeren fra the swinging sixties. Hun som nærmest lå i rennesteinen, men som mot alle odds reiste seg og i 1979 gjorde comeback med albumet «Broken English». En plate som ikke bare skilte seg markant fra ting hun tidligere hadde gjort, men som i tillegg var så oppsiktsvekkende god at man så Marianne Faithfull i et nytt lys. Som en fremragende artist som med tiden også ble et feministisk ikon.
Grepet med «Ministry of Not Forgetting» framstår I første fasen av filmen som forvirrende og konstruert. Kanskje til og med litt irriterende. Men etter hvert som man venner seg til konstruksjonen gir det også mer mening, med mulighet for et rundebordsutvalg å reflektere over Faithfulls karriere og måten hun det første drøye tiåret ble portrettert.
Du vet, som jenta fra klosterskolen som ble oppdaget på en fest og ble kjæreste med Mick Jagger og førte et utesvevende og skandaløst liv før hun ble avhengig av heroin. Der hennes musikalske karriere og kreativitet ble neglisjert og hun i media helst ble titulert som «Mick Jaggers eks-kjæreste. Og så videre.
Det store comebacket
At hun var så mye mer gikk opp for de fleste etter det sterke comebacket med plata «Broken English», og det blir fortjenstfullt tydeliggjort i filmen «Broken English». Med (skuespiller) George McKay som samtaleleder, sitter paret i et møterom i Ministry of Not Forgetting og går sammen igjennom gammelt arkivmateriale som McKay har fått hentet fram.
Det dreier seg både om korte liveklipp og gamle intervjuer, og samtidig som Mick Jagger, Keith Richards, Bob Dylan, Lou Reed og andre fra rockemanesjen surrer forbi, blir vi også bedre kjent med hennes litterære interesse og vennskap med framtredende beatpoeter som Allen Ginsberg og Gregory Corso. Og for den saks skyld franske kulturpersonligheter som Serge Gainsbourg og Jean-Luc Godard.
Sexistiske journalister
En del av dette har nok ikke så mange hatt særlig kjennskap til, og det kulturelle aspektet ved hennes liv og karriere ble da heller ikke særlig kommunisert av fortidas medier. Heller tvert i mot, for noen av intervjuene som er samlet i filmen er egnet til å sjokkere. Med flere mannlige tv-journalister som intervjuer Faithfull og på rekke og rad buser ut med sine nedlatende sexistiske kommentarer. Det er hennes utseende, privatliv og seksualliv som står i fokus, musikken og det kunstneriske nevnes knapt.

Samtidig som vi rister oppgitt på hodet av den behandlingen hun får, nikker vi i dyp respekt for hvordan hun klarte å reise seg etter alt hun måtte gjennomgå. Og hvordan hun som eldre kvinne i sine kommentarer reflekterer rundt de sexistiske utsagnene og alle skandaleoppslagene i den kulørte pressen.
Sterk personlighet
«Broken English»-dokumentaren ble spilt inn kort tid før hun døde, og i store deler av filmen må hun bruke nesekateter for å få tilført nok oksygen, etter komplikasjoner som oppsto grunnet covid og den kroniske lungesykdommen efysem. Men selv om helsetilstanden er alt annet enn bra, framstår Faithfull både som varm, energisk og humoristisk. Og sterk, der hun snakker åpent om opp- og nedturer, hele veien med kunstnerisk og personlig integritet.
Som seg hør og bør blir det også en del musikk i filmen. Dels ved gamle arkivopptak og dels ved artister som Beth Orton og Courtney Love som viser sin store respekt for Faithfull ved å covre henne. Størst inntrykk gjør likevel seansen helt til slutt i filmen, når Nick Cave og Warren Ellis kommer til lokalene til Ministry of Not Forgetting og sammen med Marianne Faithfull framfører låten «Misunderstanding» (med Sivert Høyem kreditert som en av låtskriverne!) fra hennes 2018-album «Negative Capability».
Det ble også aller siste gang Marianne Faithfull sang, før hun døde 30. januar 2025.
Av Leif Gjerstad
