(Intervju første gang publisert i november 1993)
(London) – Artister bør ha den ene hånda på hjertet, og den andre på kjønnet. Da er forutsetningene til stede for å lage musikk som inspirerer både kropp og sjel.
Sa Terence Trent d’Arby til det engelske bladet Q, da han tidligere i år ble intervjuet i forbindelse med utgivelsen av sin tredje CD «Symphony Or Damn». Og for å understreke poenget poserte han naken på bladets omslag, med bare et lite fikenblad til å skjule de edlere delene.
Fredag spiller Terence Trent i Norge, og selv om han neppe stiller uten klær på scenen, er det slett ikke usannsynlig at han blotter seg gjennom musikken.
Comeback
Årets plate «Symphony Or Damn» og etterfølgende turné kan utvilsomt betraktes som et comeback for den 31-årige amerikaneren. Med hitsingelen «She Kissed Me» i spissen har han igjen kommet inn i det gode selskap, etter at hans forrige plate «Neither Fish Nor Flesh» definitivt luktet mer fisk enn fugl. Et overambisiøst prosjekt som på sitt beste kan karakteriseres som interessant, men som totalt sett ble en gedigen fiasko.
Og det etter at debuten «Introducing The Hardline According to…» i 1987 førte Terence Trent d’Arby fra en ukjent tilværelse som amatørbokser og amerikansk soldat i Europa til en posisjon som verdens nye soulkonge og sexsymbol. Ikke siden Marvin Gayes velmaktsdager hadde vi i samme grad vært vitne til en artist som klarte å forene det musikalsk grensesprengende med kommersiell tilgjengelighet.
Resultatet ble åtte millioner solgte av debutplata, og et ego som ikke lå særlig tilbake for salgstallet.
– Vi blir tildelt forskjellige roller her i livet. Noen blir ugress og noen roser, men i den kosmiske sammenheng er alle like mye verdt. Skjebnen ville at jeg skulle bli en rose, en tindrende stjerne. Og en stjerne skal skinne, hvis ikke gjør den ikke jobben sin, sier Terence Trent D’Arby når NTB får noen få minutter med amerikaneren i London.
Dypt fall
Men hovmod står som kjent for fall, og fallhøyden fra «Introducing The Hardline» til oppfølgeren «Neither Fish Nor Flesh» var skremmende stor.
– Suksessen forledet meg til å tro at jeg var uovervinnelig, kommenterer Terence Trent ettertenksomt i dag.
– Jeg har alltid hatt idealistiske håp og høye drømmer, og min største helt har alltid vært Mohammed Ali. Jeg fikk betale dyrt for min arroganse, selv om jeg fremdeles står ved at «Fish»-plata har mange positive sider. Men kanskje ble den for ambisiøs og vanskelig tilgjengelig for de som sto utenfor mine nærmeste kretser?
– I dag er jeg uansett glad for det som skjedde. Hadde suksessen fortsatt, hadde jeg trolig tatt av helt. Men tida rundt den plata var fryktelig tøff. Jeg ble innsyltet i juridiske og økonomiske konflikter, samtidig som forholdet til Mary – min samboer og mor til min datter – sprakk. Og som ikke det var nok, hørte jeg mange utstudert negative og kyniske slengbemerkninger på byen om min store fiasko. Eneste måten å overleve på var å bite tennene sammen, lære av erfaringene og starte på en ny giv.
Flyttet fra London
Det gjorde Terence Trent d’Arby ved å flytte fra London til Los Angeles for drøye to år siden. Og etter å ha slikket sine sår, begynte han på arbeidet med «Symphony or Damn».
– Jeg har ingen røtter i Los Angeles. Jeg vokste opp i New York og har levd en stor del av mitt liv i London og Europa. Men til tross for L.A.s frynsete rykte, har byen også mye å by på. Slik som et kreativt miljø og åpenhet, sier artisten som hevder at det bare tok ham litt over en måned før han begynte å finne tilbake til seg selv og gjenvinne gammel sikkerhet.
– Samtidig sørget erfaringene fra «Fish»-plata for at jeg fikk et mye mer avslappet til karrieren. Da jeg begynte med «Symphony Or Damn» var alle tvangstanker om «stjerne» og «ambisiøst mesterverk» borte. Jeg bare skrev 50 sanger ut av ren glede, og ble nærmest forbauset over å oppdage hvor gode mange av dem faktisk var. Så nå er jeg klar til å møte verden igjen!
Sier Terence Trent D’Arby som altså får mulighet til å møte nordmenn allerede fredag 5. november.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 3. nov. 1993)
Les flere gamle intervjuer her!
