Mitt hjerte banker nok varmest for artister som synger på sitt morsmål. Men selvsagt, det finnes unntak. Og et av dem er Amanda Bergman som spiller på Rockefeller torsdag.
I fjor fikk hun to svenske Grammis for det nydelige albumet «Your hand forever checking on my fever» og med årets «Embraced for a Second as We Die» har hun vist at fulltrefferen fra 2024 ikke var noen tilfeldighet. Men veien fram til der hun befinner seg i dag, har vært alt annet enn lett for 38-åringen.
Dyr og musikk
Amanda Bergman er vokst opp på en gård i Dalarna og sier selv at hun under oppveksten hadde to lidenskaper: dyrene og musikken. Dagen startet gjerne med å fore hestene, før hun satte seg ved pianoet. Men det siste var mer en hobby, det var som bonde med dyr hun så sin framtid.
Helt til hun forlot tenårene og i 2008 lastet opp tre folkrock-inspirerte låter på Myspace under artistnavnet Hajen. De vakte straks oppsikt og da hun i 2010 fortsatte som Idiot Wind (etter en låt av helten Bob Dylan) begynte ballen å rulle for alvor. Sammen med sin daværende mann Kristian Mattson (bedre kjent som Tallest Man On Earth) ble det turneer i inn- og utland, men mens karrierepilen pekte stadig oppover følte hun seg selv stadig dårligere.
Opptur og nedtur
Uten at hun helt tok det til seg. Det var vel bare slik det var, tenkte hun, mens karrieren skjøt ytterligere fart i det nye bandet Amason. Med Bergmans like uttrykksfulle som elastiske stemme i fokus fikk bandets første singler i 2013 og 2014 så stor oppmerksomhet at bandet av mange liksom opplevdes som etablert allerede før albumdebuten «Sky City» endelig fant sted i 2015.
Kritikerne jublet og Amason ble noe av det hotteste Sverige hadde å by på. Samtidig fungerte suksessen som oppmuntring til Amanda Bergman om å gi ut eget under eget navn. Resultatet ble albumet «Docks» i 2016, og deretter…. ingenting. På åtte år.
Gjenfant balansen
For nå krevde suksessen, medieoppmerksomheten og turnévirksomheten sin pris. Hun har i ettertid hevdet at hun opplevde gruppedynamikken i Amason som en trygg havn, men da hun la ut på egen ferd meldte usikkerheten og angsten seg igjen. Hun var ikke klar. Hun ble utbrent, deprimert og trakk seg tilbake. Til sin første kjærlighet: dyrene på gården.
– Blant dyr føler jeg meg ofte om den beste versjonen av meg selv. Alt uvesentlig blir skrelt vekk, har hun uttalt til Dagens Nyheter.
Sammen med sin nåværende mann Petter Winnberg (bassist i Amason) kjøpte hun derfor en bondegård med masse mark to timer nordøst for Stockholm. Der ville hun gjenvinne balansen i livet, og der driver paret økologisk jordbruk og har både kyr, sau, høner og katter. Og to barn.
To flotte album
Og midt oppi alt dette skaper hun altså musikk sammen med sin mann og låtskriverpartner – som også fungerte som produsent da Amanda Bergman etter åtte års pause i forfjor vendte tilbake til soloarenaen med det kritikerroste«Your hand forever checking on my fever»-albumet.
Sammen med årets langspiller har det markert et comeback for den Rockefeller-aktuelle svensken som ikke ville ha vært mulig uten «bondelivet på si», skal vi tro Bergman i intervjuet med Dagens Nyheter:
– Det finnes en langsomhet og langsiktighet i jordbruket som jeg liker og som jeg også vil implementere i musikken. Og i mine barn. Det er så mye i samfunnet som kretser rundt egoet, rundt det kortsiktige og overflatiske.
Jeg elsker musikk, men jeg er ingen typisk rockestjerne. Jeg kan ikke leve et slikt liv. Jeg trenger noen rammer, jeg trenger å jobbe med kroppen.
Av Leif Gjerstad
Les også: Årets beste svenske album 2024