I Nikoline Riis Lindahls debutroman «Hvis jeg var Agnes» blir vi kjent med 12-årige Astrid som bor alene med sin far. Noen helger får hun være hos mormoren, mens hun andre helger må være hos farens venn – hvor hun opplever ting ingen barn skal oppleve.
Aktuell med romanen «Hvis jeg var Agnes» på Cappelen Damm
Kort om deg selv?
– Jeg er opprinnelig fra Tønsberg, men bor nå i Oslo. Her studerer jeg og jobber som journalist. Jeg er et menneske som er sterkt opptatt av litteratur og mennesker, og jeg brenner for at folk skal få den hjelpen de trenger – enten det gjelder psykisk helse, fysisk helse eller barn og unge som ikke blir sett.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Det skjønte jeg allerede som barn. Jeg har alltid elsket å skrive historier, skape karakterer og bygge opp fortellinger. Drømmen om å skrive bøker har vært med meg helt siden jeg var liten.
Hva handler boka di om?
– Boka handler om en 12 år gammel jente som heter Astrid, og vi følger historien gjennom hennes perspektiv. En dag går mora ut døra og kommer ikke tilbake. Astrid blir igjen med en far som er voldsom. Noen helger får hun være hos mormoren og hunden Buster, mens andre helger må hun være hos farens venn, Frank – hvor hun opplever ting ingen barn skal oppleve. Det er en historie som rommer både mørke og lys.
Kan du si noe om hvordan du fikk ideen til boka?
– Ideen til boka har vokst fram over tid. Karakteren Astrid har på mange måter bodd i meg lenge, men historien rundt henne har utviklet seg gradvis i skriveprosessen. Jeg har latt meg inspirere av mennesker jeg har møtt, historier jeg har hørt, og ulike følelser og temaer jeg har vært opptatt av. Samtidig er det viktig for meg å understreke at dette er en fiktiv fortelling.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Da går det i trening, venner og kaffe – i den rekkefølgen som passer dagen!
Av Leif Gjerstad