Sommeren er over og en vemodig melankoli legger seg over det vi har forlatt. Det preger sanger med september som tema.
Selvsagt ingen dyptloddene analyse av hva september-sanger egentlig handler om. Likevel slo det meg, da jeg sjekket noen utvalgte låter med september i tittelen, at det var svært langt mellom de oppløftende «her kommer vi»-jublende sangene. Når komponister velger seg september synes de fleste heller å dyrke mollstemt vemod. Høstmåneden brukes symbolsk for å illustrere overgangen fra en tilstand til en annen, der den brusende sommerforelskelsen erstattes med en mer reflektert tilbakevending til hverdagen. Og i den grad låtskriverne bruker strykere for å bygge stemninger, brukes de gjerne til å stryke oss varsomt over kinnet.
Alt dette passer sikkert ikke på alle, men her er i hvert fall et knippe september-låter som samlet bygger opp om påstanden om årets niende måned som vemodets høytid. Eller har du kanskje forslag til september-låter som viser det motsatte? Send gjerne forslag!
Av Leif Gjerstad
Noen utvalgte septemberlåter
[spotifyplaybutton play=»spotify:user:lgjerstad:playlist:3Yz6A9o52sgLFJbOF74rYc»/]
