Øyehaug mottok prisen på Aschehougs hagefest torsdag.
I sin begrunnelse skriver juryen blant annet:
Vinneren av Aschehougprisen 2026 er en forfatter som, gjennom hele sitt virke, har opphevet grensene mellom det virkelige og det fantastiske. I sin debut fra 1998 diktet forfatteren seg inn i den norske bokoffentligheten med et underlig åpningsord, som en fremmed fugls sang: Turalleri. Etter poesidebuten utviklet forfatteren seg raskt til et litterært kraftsentrum, ikke minst med noveller der underlige ting skjedde. En mann som sitter fast til moren sin med navlestrengen. En hjort som står i skogkanten og tenker. Mona Lisa som en ung jente blant ripsbusker, der det brått dukker opp en diger mann som suger seg fast på låret hennes.
Vestlandet er ofte åstedet. Som i forfatterens første roman, en bergensk romkom der Dante og Kafka spøker mellom de syv fjell, mens et knippe unge kvinner strever med seg selv, kjærligheten og for store herreskjorter. Her er tankesprang og melkespreng, bankende hjerter og litteraturteori. Forfatteren vender ofte tilbake til språkets evne til å skape virkelighet. En feillesning av et ord i et dikt kan få universet til å revne i to – bokstavelig talt. Rykter og sladder kan endre verden.
Menneskene som befolker hennes særegne univers baler med de spørsmålene vi alle må bale med: Er det noen som ser meg? Er det noen som elsker og forstår meg? Kan vi kjenne hverandre, kan vi kjenne virkeligheten – og hva om vi ikke kan det?
Årets prisvinner tror på litteraturen. Hun gjør også et stort arbeid med å åpne og spre den: gjennom essay om kunstnere og forfattere, i verk som leker med litteraturhistorien, fra vikingtidas vonde dronninger til Baudelaires vonde blomar.
Av Leif Gjerstad
