(Intervju første gang publisert januar 1999)
Oslo: – Uttrykket på min nye plate «Flyg avsted» skiller seg kraftig fra det jeg gjorde i ungdomsdagene med Prudence. Men samtidig er det noe i bunn som ligger konstant, nemlig at alle mine plater har vært en rapport fra der hvor jeg befinner meg i livet, sier Åge Aleksandersen.
21. mars fyller Åge 50 år, og bildet den vordende jubilanten tegner på «Flyg avsted» er preget både av moden ettertenksomhet, oppbrudd og annet som preger livets gang – for ikke å si slektens gang. For siden sist vi hørte fra Åge, med «Hud og hår» i 1995, har trønderrockens far blitt bestefar.
– Nøkternt sett har jeg færre dager igjen enn jeg har levd. Det er ikke lenger noe merkelig å oppleve sorgen ved at jevnaldrende venner dør. Men samtidig har jeg kunnet observere og glede meg over den naive nysgjerrigheten på livet som barnebarn formidler. Og alt dette gir jo god grobunn for refleksjoner som rommer både det såre og det vakre, kommenterer Åge som også dveler ved dette i tittelkuttet på «Flyg avsted».
– Når ens egne barn forlater redet, er det selvsagt litt sårt, men også fint, for det er jo slik det skal være. Det er en nødvendig del av livet, tilføyer Åge. Som definitivt ikke sørger over at hans tre barn ikke tegner til å gå i hans musikantfotspor.
– Tvert i mot. Livet som musiker er såpass tøft at jeg er glad de går andre veier. Riktignok synger min datter Line Sofie et spansk vers på plata, men det er igjen helt tilfeldig. Partiet var tiltenkt Katia Cardenal, min nicaraguanske venn og musiker som oversatte verset, men da jeg brukte Line Sofie for å teste hvordan en pikestemme passet inn, funket det så bra at jeg beholdt det.
Nye grep
Musikalsk framtrer Åge uansett ikke som noen «olding» på «Flyg avsted».
Tvertimot varsler plata litt nye grep, ved at han har hyret Ulf Risnes fra Tre små kinesere som produsent, samtidig som han har kastet ut alt som har med keyboards å gjøre fra plata.
– Det er slikt folk flest muligens ikke legger merke til, men for meg er det en stor forandring. «Flyg avsted» er mitt 18. skikkelige album, og det første siden 1975 uten keyboards, forteller Åge mens han ruller seg en røyk.
Avgjørelsen om å kutte ut keyboards tok han for halvannet år siden, og konsertene siden har han brukt til å kjøre inn det nye bandkonseptet – eller «strengebutikken», som han lekfullt omtaler sitt nye band som.
– Bakgrunnen var ønsket om en annen lyd, om et lydbilde som uten keyboards blir mer åpent og litt mer spartansk, forklarer Åge. Som samtidig hevder at dette også er grunnen til at han etter mange selvproduserte plater valgte å overlate oppgaven til Risnes.
– Jeg ønsket en med yngre ører enn mine egne, og Ulf har et intuitivt øre for luftig pop som begeistrer meg. I stedet for å være nødt til å tenke på alle mulige praktiske detaljer, kunne jeg konsentrere meg om låtskrivingen, sier Åge.
Tryggere nå?
Også ellers erklærer Åge seg som mer fornøyd med livet i dag enn i «Lys og varme»-dagene midt på 1980-tallet.
– Selv om jeg var godt voksen, var jeg likevel ikke godt nok forberedt på den hysteriske tilværelsen som folkehelt. Jeg sa ja til litt for mye som ikke var meg, og erfarte ganske kjapt at kjendistilværelsen passet meg dårlig. Jeg måtte derfor ta et grep om livet og rydde mer plass for meg selv, ved å være tilgjengelig kun når jeg har en ny plate jeg gjerne vil folk skal høre. Derimellom vil jeg være mest mulig usynlig, fastslår Åge som beskriver sin hverdag som en «helt standard ni-til-fire dag».
– Mens andre drar til fabrikken eller inn til kontoret, rusler jeg ned til mitt eget lille fristed i haven på Flatåsen for å gjøre jobben min: å skrive låter. Noen dager blir det kanskje bare et lite punktum, mens jeg andre dager bobler over av ideer. Uansett er det å skrive låter jeg trives aller best med, selv om det å stå på scenen fortsatt er viktig. Det ligger i genene, og det er på turné jeg møter publikum og får tilbakemeldingene jeg trenger. Også jeg kan jo spille noe jævla dritt, og da er det fint med et publikum som forteller meg akkurat det, ler Åge.
Ny turné
Neste møte med publikum finner sted i Namsos 3. mars, og varsler starten på en turné som med innlagt påskeferie strekker seg til 1. mai. Men også etter det – og helt fram til september – vil det by seg mange anledninger å se Åge live. Også i Danmark, hvor han skal gjøre omlag ti festivaljobber til sommeren.
– Det siste halvåret har vi hatt noen «presentasjonskonserter» i Danmark, i et forsøk på en litt forsiktig lansering som også omfatter utgivelse av «Flyg avsted». Responsen har vært såpass positiv at vi kan si at selv om danskedøra ikke er vidåpen, så er den i hvert fall på gløtt, kommenterer Åge som har et meget nøkternt forhold til det å «breike» utenlands.
– I Norge er vi litt for flinke til å tenke litt for mye på det der, noe som ikke minst preger den yngre generasjonen. For samtidig som jeg merker at det lages mye god pop i Norge, registrerer jeg også at det finnes mange gode stylister. Det jeg savner er derimot flere skikkelig «sinna» unge folk som vil mer med musikken sin enn å bli internasjonale popstjerner. Det skurrer litt i mine ører når samfunnet rundt oss blir hardere, men bildet som popmusikken tegner likevel mest går i pastell, konkluderer den vordende 50-åringen.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet ble første gang publisert i NTB Pluss 29. januar 1999)
