Sondre Lerche fortsetter sitt kreative prosjekt, nå med et nytt, glimrende album med åtte varierte låter. «Acrobats» er lekker popkunst dandert med finurlige detaljer og akkurat passe doser stryk. Det er på tide å utrope herr Lerche til et musikalsk geni. Intet mindre.
Sondre Lerche gir ikke ut ordinære album, de er mer som kreative musikalske kunstverk å regne. Jeg slås i bakken av hans mange prosjekter, enten det er på plate eller live.
Kreativiteten springer også ut i helt spesielle konserter, som de to i Operaen i januar i fjor i forbindelse med at han feiret 25 år som musiker. Den ble også filmet og vist som kinofilm. 15. oktober starter en bolk med seks konsertkvelder på Parkteatret i Oslo der han vil spille forskjellige utvalgte låter fra egen og kanskje andres katalog hver kveld, med gjesteartister. Rett før lanseringa av «Acrobats» lanserte han også sin egen app, som han selv har brukt aktivt som en direkte kanal til fansen.
Ustoppelig
Jeg blir slått i bakken av Sondres mange prosjekter, enten det er på plate eller live. Han virker jo ustoppelig! På en positiv måte, altså!
Fredag 21. august kom «Acrobats», som han har klart å holde innenfor et enkelt album – sjøl om det sikkert var fristende å lage et nytt dobbeltalbum (som glimrende «Avatars of Love» fra 2022). På nyåret i fjor kom albumet «Sea of Sighs», som gikk i klassisk retning og med ett unntak var instrumentalt. Ep-en «Turn Up The Heat Again» kom i januar i år. En forsmak? På en måte, men ingen av de tre låtene er med på albumet.
Mangfoldig
«Acrobats» ble spilt inn med diverse musikere og produsenter i studioer i Bergen, Oslo og Stockholm mellom april 2023 og august 2025. Sangene er som vanlig skrevet i ensomhet hjemme i Oslo, men også via omskrivinger på fly, hoteller, løpeturer, barer, venteværelser, i dusjen osv.
Resultatet er en mangfoldig og fascinerende tekstlig og – noen ganger intrikat og andre ganger innsmigrende – musikalsk verden, skrevet og tonesatt av Sondre. I tillegg til Kringkastingsorkestret, Stockholm Studio Orchestra og hans faste band, Dave Heilman, Chris Holm og Alexander von Mehren, får vi høre en «haug» med andre musikere.
Sjøl sier han om noen av sangene at de er «en ren, klassisk flukt, ekstase, mens andre prøver å forsvare kjærlighetens kår i møte med håpløsheten som kan merkes selv i vårt lune hjørne av verden». Du kan godt si at han hyller kjærligheten. Han er på et godt sted i livet!
Nøkkelspor
Det er vanskelig å trekke fram favoritter fra et så sammensatt album, uten et eneste dødpunkt, men et nøkkelspor er «Follow The River». Det er den lengste låten (ni minutter) her, noen sekunder lenger enn «Love Is All» og den det tok kortest tid å skrive! «Follow The River» er et mesterstykke av en liten popsymfoni med musikalelementer, spennende koring og strykere elegant flettet inn, arrangert av Jonas Hamre og Sondre og hans medprodusent Kato Ådland. Sondre sjøl spiller akustisk gitar og synger med en sedvanlig behersket mykhet.
Hamre bidrar dessuten effektivt på saksofon på tampen av låten, mens Ådland trakterer bass, synth, tangenter og perkusjon i tillegg til programmering. Et interessant poeng er også at mange av låtene har forskjellige produsenter og arrangører, uten at det framstår sprikende. Det er bare mangfoldig og variert. Sondres øvrige medprodusenter er Mathias Téllez, Jørgen Træen, Alexander Von Mehren og Vetle Junker.
17 år
Det ambisiøse anslaget er kanskje inspirert av Sondres store musikalske ideal, Paddy McAloon og hans band Prefab Sprout. Mange av låtene er som små noveller. Jeg er spesielt svak for «Little Kids», der snart 44 år gamle Sondre ser seg sjøl som 17-åring. Han filosoferer over livet og hvor det har ført ham og vennene – og feilene de gjør om igjen. På veien skriver han om et kjent uttrykk fra Leonard Cohen: «There’s cracks in everything and still no light got in», med strykere som flettes lekent inn. Det nydelige arrangementet er gjort av Sean O’Hagan fra The High Llamas. I motsetning til «Follow The River» har denne trengt to år på å «gjøre seg ferdig».
Åpningslåten «How Much of This Was Planned» ble symbolsk nok en katalysator for hele albumet. Den ble skrevet etter en turné han gjorde sammen med tre andre solister som hyllet Joni Mitchell. Mye ble improvisert underveis, og Sondre satt igjen med den samme begeistrede undringen som publikum noen ganger deler med ham etter en konsert: Hva var planlagt og hva bare skjedde på scenen? Innen neste spillejobb hadde han omrisset til tre-fire vers, og grunnlaget for albumet var lagt. En takk til Joni for det!
«Drive Me Away From You» har et fantastisk driv før den bråslutter og glir over i vakre «Love Is All». «In The Time Before I Knew Her Well» danser lett avgårde, også den med elementer vi kjenner fra musikalsjangeren, ispedd Beatles-inspirerte partier og et jazzpiano. Tittellåten «Acrobats» er en enkel poplåt – og den som gjør minst av seg. Tekstene er ofte både finurlige og ganske fikse, som når han i den lavmælte «finalen» «Life-Changing Love» synger: «If God is in the details / I overlooked the fine print». Sondre har sjøl sans for detaljer, som til sammen – med hjelp av en stor gjeng med gode musikere og arrangører – blir et mesterverk av et album.
Av Øyvind Rønning
PS! Fra 10. september og fram til 2. desember gjør Sondre 44 konserter i USA, Europa og Norge, med start i Boston. Seks av konsertene spilles over to langhelger på Parkteatret i Oslo 15.-24. oktober.
Les også: Korter ventetiden med EP (Sondre Lerche-intervju fra januar 2026)
