(Intervju første gang publisert oktober 1980)
Oslo: Dexy’s Midnight Runners har i løpet av kort tid markert seg som noe av det musikalsk mest spennende England kan by på i øyeblikket.
Men det er ikke bare musikalsk at gruppa har vakt oppsikt. Tidlig i sommer rykket de inn en helsides annonse i de største engelske musikkavisene, hvor de erklærte at alle deres forbindelser med engelsk presse var brutt for bestandig. De var lei av å bli feilsitert, misforstått og uærlig behandlet.
– Men vi har ikke noe imot å snakke med norske journalister, forsikret Kevin Rowland.
– Dette er vår første Europaturné, så foreløpig har vi ingenting imot dere. Boikotten gjelder bare engelsk presse. I England opplever man for tida stor sosial uro og mange frustrerte ungdomsgjenger, noe imidlertid pressen ikke har skjønt. Journalistene der aner ikke hva som skjer rundt dem, men likevel prøver de å være hippe og skrive pretensiøse artikler og rock og samfunn. Dette blir så falskt at vi føler at vi må protestere mot det, og derfor nekter vi å stille opp på deres premisser. Dessuten ønsker vi å holde oss langt vekk fra rocksirkuset, og det gjør man lettest ved å holde seg unna pressen.
Speed ute
Gruppas navn skriver seg fra den lille speedpillen Dexydrine, som har vært svært populær i enkelte undomskretser i England. Også blant gruppemedlemmene, men Kevin presiserer at den tida er forbi nå. Om sammensetningen av gruppa forteller han at det tok nærmere et år å få samlet hele gjengen, og at nesten 200 musikere ble prøvd før man hadde funnet den endelige utgaven.
– De siste åras utvikling i England har gitt mange kortvarige og overfladiske oppblomstringer for musikkstiler som sto sentralt i 60-åra. Er du ikke redd at soul også bare er en nostalgisk oppblomstring?
– Nei. Soul er ekte og må føles. Massemedia og radio har ikke plass eller tid til slikt musikk. Vi vil derfor alltid stå litt utenfor det alminnelig aksepterte, og i den grad kan vi stå som symbol på «the young soul rebels». Dessuten er vår soul anderledes enn 60-åras. Vi er engelske og lever i 80-åra, og våre følelser og erfaringer må derfor nødvendigvis bli forskjellige fra de som inspirerte oss
– Men kan dere formidle de samme følelsene nå som dere har fått suksess og kan reise verden rundt på turné?
– Våre liv har ikke forandret seg noe særlig av den grunn. Men det er klart, hvis vi ikke fortsetter å leve enkelt og så nær rottene som mulig, kan ektheten selvfølgelig bli et framtidsproblem.
Til slutt kunne Kevin fortelle at en ny singel kommer i høst, men at en ny LP ikke kan ventes på lenge. Kanskje ikke før om 2 år.
– Når vi kommer med en ny LP vil vi at den skal være helt annerledes, men selvfølgelig med ekthet og følelser i behold. Derfor tar vi den tid vi trenger, og ønsker ikke å gi fra oss noe før vi føler at alt er som det skal være.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Dagbladet 2. oktober 1980)
