Vi har sett ham daske fisker i fjeset på John Cleese, og vi har fulgt ham på tv-reiser verden rundt. Nå er Michael Palin her med en roman. Helt sant!
Den 69-årige briten skrev seg inn i historien som del av Monty Python-gjengen før han gjorde furore som reisereporter for BBC. Men nå har han altså tatt skrittet – for å si det med Monty Python – over til noe helt annet. Til en tilværelse som skjønnlitterær forfatter.
Riktignok er ikke «Helt sant!» Michael Palins forfatterdebut. Han har flere barne- og reisebøker samt en roman bak seg, «Hemingway’s Chair». Men den kom i 1995 og det er så lenge siden at det har vært rimelig å tenke at det ble med den ene.
-Neida, jeg har hele tida tenkt på en oppfølger. Men med alle disse andre prosjektene har årene bare rent unna, forklarer Palin, som gir forlaget mye av æren for at «Helt sant!» er blitt til.
-I 2009 sa min redaktør bestemt at det var på tide at jeg ryddet plass til å skrive igjen! Siden jeg var grunnleggende enig, brukte jeg et par måneder til å tenke på hva jeg kunne skrive om, og med god hjelp fra våre fantastiske politikere fant jeg temaet: Sannheten, sier Palin med et ironisk smil.
Pengeskandaler
Referansen her er pengeskandaler i det britiske parlamentet, hvor maktpolitikere hardnakket bedyret sin uskyld mot beskyldninger og forsikret at de hadde fortalt «hele sannheten».
-Helt til de kort tid etter ble konfrontert med nye opplysninger som viser at sannheten deres visst ikke var så sann likevel. De har vært med på å devaulere sannhetsbegrepet, og det fikk jeg lyst til å skrive om!
Det har Michael Palin gjort ved å plassere en idealistisk, men desillusjonert journalist og en heltedyrket, internasjonal miljøforkjemper i sentrale roller i «Helt sant!».
Den tidligere prisbelønte grave- og miljøjournalisten Keith Mabbut har akkurat levert et skjønnmalt bestillingsoppdrag for et oljeselskap, når han får et meget lukrativt tilbud om å skrive bok om den mediesky, men internasjonale miljøhelten Hamish Melville. Men underveis i arbeidet med biografien oppdager Mabbut at forlaget har en skjult agenda. Og ikke minst, at Melville ikke er den store helgenen som både Mabbut og andre har gjort ham til.
-Makt korrumperer og heltedyrkelse er farlig, fastslår Palin. Valget av en miljøforkjemper som helt, forklarer han med at det er «vår tids helter».
Forflytte stammer
Når Mabbut i boka klarer å spore opp Melville, befinner miljøaktivisten seg i India. Der prøver han å forhindre et gruveselskap fra å rasere et område og forflytte en hel stamme i sin jakt på mer bauxitt og mer profitt. En setting med klare paralleller til virkeligheten.
-Da jeg gjorde research leste jeg en Amnesty-rapport om det britiske gruveselskapet Vedanta Resources som ville forflytte Dongria Kondh-stammen fra området som de har bebodd i årtusener. Jeg dro dit for å se nærmere på konflikten, og innså straks at kjernekonflikten i den ville passe perfekt inn i min egen bok, sier Palin som ikke legger skjul på hvilken av partene som har hans sympati.
-Indiske myndigheter har sagt nei til gruveselskapets planer. Det gleder meg, men om det blir sluttresultatet er jeg likevel ikke overbevist om. Penger har jo makt.
Monty-helt
Som Monty Python-medlem har Michael Palin fått sin del av heltedyrkelsen. En rolle han prøver å unnslippe på sin egen, milde måte. Når fremmede ringer på døra til hans hjem i Hampstead Heath i London utgir han seg, etter sigende, ofte for å være sin egen bror. Han ler når vi konfronterer ham med dette, men verken bekrefter eller avkrefter påstanden. I stedet konstaterer han at det å være kjent «kan redusere din egen frihet».
-Jeg er nysgjerrig av natur og elsker å snakke med folk. Det er lettere når ingen vet hvem du er, fastslår Palin. Og hevder at han som reisereporter for BBC var nokså anonym.
-Mange av de stedene vi besøkte var Monty Python så lite kjent at nesten ingen gjenkjente meg. Det tv-programmene har gjort er i stedet å gi meg et nytt publikum og en arena hvor jeg ikke trenger å denge fisker eller gjøre «silly walks». I reiseprogrammene kan jeg være mer meg selv, ler Palin.
Apropos Monty Python, hvordan ser han selv på deres rolle, nå så mange år etterpå?
-Vi var heldige som dukket opp da vi gjorde. De seine 60- og tidlige 70-årene var en eksplosiv tid med stor kreativitet og hvor nesten alt var lov. Det er ganske utrolig at seks unge menn som oss fikk så frie tøyler til å gjøre hva vi ville i BBC. Og siden det lå svært lite penger i det – de kom først seinere, med filmene – tok vi heller ingen kommersielle hensyn. Det ga oss kultstatus den gangen, men det som gleder meg aller mest er at det vi gjorde også har betydd noe for komikere som er kommet etter oss.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Adresseavisen 23. mars 2013)
