Uten forvarsel slapp U2 langfredag en ny EP med seks spor, «Easter Lily». Seinere i år følger et nytt album med irene.
Påskeliljene fra U2 er Dublin-bandets andre slipp i år. For seks uker siden kom EPen «Days of Ash», også den med seks spor og uten forvarsel av noe slag. Men nå har de i det minste varslet at de to EPene med en samlet spilletid på 55 minutter i løpet av året vil bli etterfulgt av et album, deres første siden «Songs of Experience» i 2017.
Spørsmålet som naturlig reiser seg ved slippet av de to EPene er hvor mange av de tolv låtene som vil gjenfinnes på det nye albumet. Ifølge U2-gitarist The Edge er svaret: ingen. De skal ha påbegynt innspillingen med tanke på det nye albumet, men så levde de nye sangene sitt eget liv og krevde sin egen plass, utenfor det nye albumet.
Foreløpig er verken tittel, utgivelsesdato eller særlig annet kjent om det nye albumet, Men skal vi tro Bono vil det være «støyende og rockete»,, og gamle U2-fans kan glede seg over at Brian Eno igjen samarbeider med bandet som produsent. Så langt riktignok bare på et spor på «Easter Lily»-EPen, «Coexist», men det kan jo tyde på at det blir mer.
Mens «Days of Ash» hovedsakelig var kommentarer til vår tids turbulente og truende politiske samtid, med hyllest til drepte aktivister som Renée Gold (Minneapolis, Ice) og Awdah Hathaleen (Palestina, «No Other Land»), framstår «Easter Lily» som mer personlig og lysere til sinns. Det er som om bandet etter mørketiden ønsker å signalisere håp, at det tross alt er lysere i enden av tunnelen. Tittelen «Easter Lily» skal for øvrig være en slags hilsen og hyllest til Patti Smith og hennes klassikeralbum fra 1978, «Easter», som ifølge Bono ga ham «så mye håp» da han første gang hørte plata som 18-åring.
Revitalisert
Et par raske gjennomspillinger av «Easter Lily» i påsken signaliserer at det er et revitalisert U2 som har gått inn i studio denne vinteren. Det kan virke som om de har gjenfunnet noe av gløden og energien som i sin tid gjorde kvartetten til «verdens største band», og koblet til sterke melodier med The Edges gitarer som veiledende signatur kan det betraktes som en tilbakevending til U2s fundamentale uttrykk.
En gang i tiden var jeg stor fan av bandet, men de siste 25 årene har jeg mest møtt deres studioalbum med et skuldertrekk. Om ikke annet klarer «Easter Lily» å vekke nok entusiasme til at det skaper forhåpninger til at det kommende albumet kan bli en opptur.
Av Leif Gjerstad
Les også: Da Leffe traff U2, men ikke fikk saken på trykk
Les også: Da Leffe kjørte buss med Bono
Les også: Da Leffe spiste lunsj med The Edge