DEBUTANT: I litteraturen kan man gjøre ting så store og små som man bare vil. Den muligheten har Kajsa Bøyum brukt til å plassere orgelbyggeren Svein på et lite sted i Sverige, i en roman om forsoning, kjærlighet og følelser.
Aktuell med romanen «Orgelskogen» på Kolon forlag
Kort om deg selv?
– Jeg kommer fra Lysefjorden i Bjørnafjorden kommune. Jeg har gått to år på Skrivekunstakademiet, og i sommer flyttet jeg tilbake til Bergen etter å ha fullført en mastergrad i litteraturformidling i Oslo. Nå om dagen maler jeg veggene i min nye leilighet og tenker på mitt neste skriveprosjekt.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Siden jeg lærte meg å skrive har jeg hatt en enorm glede knyttet til det. Jeg har alltid vært glad i å fortelle og overdrive, og i litteraturen kan man jo gjøre ting så store og små man bare vil! Jeg fikk også mye skryt på skolen fra jeg var ganske liten for tekstene jeg skrev i norsken. Det ga meg selvtillit til å si at jeg skulle bli forfatter. Den selvtilliten tok jeg med meg inn i voksenlivet, lenge før jeg egentlig skrev noe skikkelig. Jeg bare følte det på meg at det kom til å skje.
Da jeg hadde fullført bacheloren min i nordisk språk og litteratur, følte jeg meg moden for å prøve å søke meg inn på Skrivekunstakademiet. Heldigvis kom jeg inn, og da ble skrivingen veldig ekte. Jeg ble så inspirert av å møte så mange flinke mennesker som ville det samme som meg, og av å snakke om litteratur hver dag. Jeg vet ikke om jeg hadde turt å satse sånn på skrivingen hvis jeg ikke hadde kommet inn, så det året der forandret livet mitt.
Hva handler boka di om?
– Orgelskogen handler først og fremst om Svein. Han er orgelbygger og gift med Beate. Hun synes han bygger litt vel mye orgler, men det er sånn Svein dealer med ting. Han har en ganske voldsom bagasje: hans far drepte hans mor da han bare var elleve år gammel. Derfor har Svein vokst opp med sine besteforeldre på et bitte lite sted i Sverige som heter Österfärnebo. Det er her det meste av handlingen utspiller seg, bare noen måneder før faren slippes fri fra fengsel.
På et større plan handler nok boken mye om forsoning, kjærlighet og følelser man ikke nødvendigvis har språk for å uttrykke. Tittelen, Orgelskogen, viser både til et fysisk og sjelelig tilfluktsted for Svein.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Orgelskogen har ikke kommet ut av én stor idé, men mange små underveis. Den første var kanskje noe så enkelt som selve stedet hvor handlingen utspiller seg. Österfärnebo er et sted jeg kjenner veldig godt til og jeg visste at jeg ville bruke det i skrivingen. Den neste ideen var Svein, som plutselig en dag dukket opp på denne plassen i word-dokumentet mitt. Da jeg oppdaget at han også var orgelbygger, var det ingen vei tilbake. Sånn har boken egentlig bare utviklet seg. Jeg har lært litt og litt mer om Svein for hver gang jeg har skrevet om han.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Da vil jeg helst bruke tid på å lage et godt måltid, gjerne en langkokt gryterett. Og mens den står og putrer vil jeg gå en tur alene, kanskje sette meg ned og lese litt et sted på veien. Etter middag vil jeg dra på kino sammen med min samboer, og diskutere hva vi synes om det vi har sett på vei hjem. I min verden er det egentlig en vanlig søndag, og en helt perfekt dag.
Av Leif Gjerstad
