«Transit» (1992)

Bandet: Prepple Houmb, Kjartan Kristiansen. Persi Iveland, Sola Johnsen, Atle Karlsen

Produsent: Yngve Sætre

Studio: Ambience (Oslo) og Sigma (Bergen)

Plateselskap: Oh Yeah!

«Transit» kom som best på 1. plass på VG-lista

Kjartan forteller om «Transit»

Da jeg jobbet med filmmusikken til Døden på Oslo S, ble jeg godt kjent med Yngve Sætre fra Barbie Bones. Kanskje litt rart, men jeg hadde aldri hørt dem før han spilte det for meg. Vi fant uansett tonen så godt at vi før Transit bestemte oss for å bytte ut Valstad som produsent med Sætre.

Det gjorde også at vi forlot Nidaros studios i Trondheim og spilte inn mesteparten i Sigma studios i Bergen og resten i Ambience studio i Oslo.

Ikke noe stygt sagt om Valstad, men å bytte produsent før fjerdeplata var et riktig valg. Mens Roger var ti år eldre enn oss var Yngve jevnaldrende. Vi var mye mer på bølgelengde og hadde etter tre plater med Roger behov for nye impulser. Litt artig er det også at rollene ble litt ombyttet på Transit. Mens vi jobbet med Valstad var han den som var ekstremt nøye med alt, på Transit var det vi som fikk denne rollen. Eller kanskje ikke, for egentlig var vi veldig lekne alle mann. Det var bare mye løsere snipp.

Kritikerne var litt blandet overfor Transit, og kanskje er albumet uten de store klassikerne. Men det var heller ikke det vi var ute etter. På denne plata var utgangspunktet mer «la oss lage litt bråk!». En av de mer bråkete låtene er Bulldetektor, som egentlig ble skrevet til Oslo S-filmen. Her brukte jeg en ny bass som Rick Danko hadde eid før meg og som jeg kalte «Tordensky». Den ble koblet til en Leslie, og jeg syns fortsatt resultatet ble ganske stilig. Det var også på Transit som jeg – gjennom Yngve – ble kjent med bergensmusikeren HP Gundersen, som jeg seinere har jobbet en del med.

Selv om samarbeidet med Ynge ga oss nytenning, begynte samtidig slitasjen å komme litt til syne på Transit. Jeg hadde jo en del personlige problemer, og i bandet funket ikke samarbeidet med Persi så bra lenger. Den følelsen hadde jeg hatt en periode, men Persi var en gammel kompis fra ungdomstida som hadde vært med hele veien, så det var litt vanskelig å innrømme at det var på tide å skille lag. Men det gjorde vi, og Transit ble vår siste plate sammen.

Av alle Dumdum-skivene som nå kommer på LP for aller første gang, er det kanskje Transit jeg gleder meg aller mest til. På grunn av coveret! Tidligere har den jo bare vært å få som CD, med et cover som kan brettes ut sju ganger, slik at maskinhjulet på CD-fronten blir til en hval. Jeg måtte slite litt for å få gjennomslag for samme idé på LPen, men nå har vi fått det til. I hvert fall nesten. Vi har lagd et utbrettcover til LPen som er fem ganger plata. Det betyr halvannen meter helt utbrettet, og det er omtrent som sofaen min hjemme!

Av Leif Gjerstad

Les også: Dumdum Boys i Transit (arkivintervju fra 1992)

Alle Dumdum Boys-albumene er inkludert i serien «Kjartan forteller», der Kjartan Kristiansen forteller historien bak og rundt  hvert enkelt Dumdum-album. Du kan se de andre her:

Flere Kjartan fortelller-saker her!