Dumdum Boys i transit

Dumdum Boys (Foto: Dumdum Boys Facebook-side)

Dumdum Boys, men fra før 1992. (Foto: Dumdum Boys Facebook-side)

Oslo: – Pausen var nødvendig. Etter den siste turneen i fjor var vi helt utbrent, og uten et sabbatsår ville neppe Dumdum Boys overlevd. Vi har fått tid til å lade opp batteriene, og året vekk fra hverandre har gitt oss nye impulser samtidig som vi er blitt litt mer selvstendige.

Sier Kjartan Kristiansen og Sola Jonsen, mens de kikker spent på coveret til sin nye CD som de akkurat har fått inn døra. Der er Trondheims-bandet avbildet mellom to digre hjul (montert på en hvalkropp med løsnese og solbriller). Sammen med tittelen «Transit» indikerer det et band på ferd videre, for full kraft.

Lekne i studio

– Om vi skal legge noe symbolsk i tittelvalg og omslag? Tja, kanskje det, smiler Kjartan mens han setter nye strenger på den grønne gitaren sin.

Norges mest suksessrike rockeband med tre album, sekssifret salg og tre Spellemenn på veggen strør ikke rundt seg med store ord, men Kjartan og Sola vedgår i hvert fall at «Transit» representerer en nytenning for bandet.

– På våre tidligere plater har mye vært planlagt på forhånd, men denne gang gikk vi i studio med bortimot blanke ark. Bare tre låter var ferdige, mens resten ble til i studio. Det litt popete studiopreget som etter hvert snek seg inn har måttet vike for energi og spontanitet.

«Transit» ble innspilt i løpet av noen få hektiske uker i Oslo og Bergen. Og bandets tidligere produsent Roger Valstad er blitt erstattet med Barbie Bones’ Yngve Sætre.

– Valstad har vært veldig viktig for Dumdums utvikling. Han lærte oss studiodisiplin, men det var på tide med en forandring. Roger er av «ikke kødd her»-tradisjonen, mens Yngve elsker å leke seg i studio. Hans frodige fantasi og sprøe innfall hjalp oss på veien videre, forklarer bandet.

Wannskræk

Foruten Kjartan og Sola består Dumdum Boys av Prepple Houmb, Persi Iveland og Atle Karlsen. Med unntak av Atle utgjorde de fire førstnevnte også Wannskræk, Trondheims gamle pønkehelter.

For få uker siden holdt de en gjenforeningskonsert i forbindelse med utgivelsen av en samle-CD med Wannskræk-stoff, «Riff». Forøvrig på Wannskræks gamle etikett Oh Yeah, som har kommet til heder og verdighet igjen på «Transit».

– Det kan du også legge mye symbolikk i, flirer bandet som syns det var gøy med Wannskræk-gjenhøret.

– Når vi i dag hører på Wannskræk, slår det oss at vi kunne skiftet navn til Dumdum Boys på et tidligere tidspunkt. Vi begynte som aggressive pønkere, men forsøket på å bli mer hardcore- og speed metal-preget var helt mislykket. Selv som Wannskræk hadde vi alltid sansen for popsanger, og det er ikke store forskjellen på sein Wannskræk og Dumdum. Men av andre grunner var navneskiftet helt nødvendig, akkurat som vår flytting til Oslo ikke lenge etterpå var det.

Det de ble mest forbauset over ved gjenhøret av Wannskræk, var at de hadde så pass mange låter. – Da manageren vår kom med ideen om «Riff», tenkte vi at det stoppet på 6-7 sanger. Og så inneholder CDen 17 kutt!

Slitasje

Da Wannskræk herjet som verst tidlig på 80-tallet, fikk de raskt et stort kultpublikum. På det kommersielle planet tok det først av da de som Dumdum Boys debuterte med CDen «Blodig alvor». «Splitter pine» og «Pstereo» etablerte bandet som Norges fremste eksponenter for hardtslående, energisk rock med sikker teft for fengende popmelodier.

– Jeg har ikke følelsen av å være popstjerne, men får høre at jeg visstnok er det, kommenterer Kjartan lakonisk. Og tilføyer at det var etterspørselen etter Dumdum Boys som livegruppe som holdt på å knekke bandet.

-Å turnere Norge er ikke barnemat, og det holdt på å sprenge oss. Både den fysiske slitasjen og den psykiske holdningen. Vi nådde et punkt hvor vi ble så rutinert at vi kunne kjede oss på scenen uten at publikum oppdaget det. Og for etthvert band er det et alvorlig varselstegn.

Pausen

Pauseåret tilbragte de fem fra hverandre, og ved siden av at Kjartan for en periode bodde i Nederland, har han også laget filmmusikken (sammen med Atle Karlsen) til «Det perfekte mord». Prepple har drevet sitt bilverksted i Oslo, mens Sola flyttet tilbake til Trondheim, hvor kjæresten hans går på skole.

– Og hvor jeg jobbet sammen med noen poeter med å sette musikk til diktene deres. Jeg har alltid hatt mange ideer, men de har aldri forlatt tulleplanet. Samarbeidet med poetene tvang meg til å jobbe mer aktivt med å strukturere ideene mine. Det har ført til at jeg for første gang også har levert låter til en Dumdum-plate, forteller Sola.

Antydningens kunst

Fremdeles er det Kjartan som er hovedkomponist, og tekstene står han alene om.

– Min motivasjon er uendret fra tidligere år, men jeg er blitt flinkere til å bearbeide ideer til tekst og musikk. Dessuten har det endelige uttrykket selvsagt forandret seg underveis. Da vi holdt på med Wannskræk var alt så greit, men alder og nye impulser gjør bildet mer nyansert. Og ikke minst forståelsen for at antydningens kunst kan ha vel så stor effekt som kampsanger og budskapstekster.

I fredagens «Gundersen & Grønlund» på NRK-TV spiller Dumdum Boys et av kuttene («Bulldetektor») fra sitt nye album, og 5. november legger de ut på en ny turne, med start i Bø i Telemark. Men klok av skade deler de denne gangen opp turneen i litt mindre bolker, med pauser innimellom. Og deretter?

– Vet vi ingenting. Vi legger bare planer for ett år, resten må du ta på feelingen. Ellers blir livet som dumdum’ere altfor planlagt og kjedelig, konstaterer bandet.

Av Leif Gjerstad

Les også: Kjartan forteller om Transit

Legg igjen en kommentar