Agnes Nordvik mistet sin mor da hun bare var ti år. Hvordan preger det mennesker å oppleve et så stort tap tidlig i livet, spurte Agnes seg selv og diktet opp hovedkarakteren Ella for å utforske spørsmålet nærmere.
Og det har hun gjort så framgangsrikt at både Adresseavisen og Aftenpostens anmeldere har sagt seg veldig fornøyde med debutantens første roman «Kyssemerket».
Aktuell med romanen «Kyssemerket» på Cappelen Damm
Kort om deg selv?
– 24 år, fra Oslo, har studert internasjonale relasjoner i Lisboa og litterär gestaltning i Göteborg. Det siste halve året har jeg nesten bare skrevet (med en deltidsjobb ved siden av) for å fullføre romanen.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– For to-tre år siden begynte jeg å skrive fritt, og det var som om noe løsnet. Historier ble til underveis i skrivingen, og på det beste var teksten helt troverdig for meg. Ella, som jeg skriver om, ble troverdig som en levende person for meg. Min faste leser fortalte meg det samme, at hun trodde på teksten jeg skrev. Det ble avgjørende, og jeg fikk lyst til at det skulle bli en roman.
Hva handler boka di om?
– Boka handler om Ella, hennes sorg, begjær, angst, og om grenser som krysses. Ella er inne i en negativ spiral som hun strever med å komme seg ut av. På det ytre plan skjer det kanskje ikke så mye, men det handler om hva som skjer inni denne personen. Kroppen hennes husker det hodet har fortrengt. Ella må begynne å lete etter et språk for å forstå hva hun opplever.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Da jeg var ti år døde moren min. Jeg lurer på hvordan det kan prege mennesker å oppleve et stort tap tidlig i livet. For å utforske det, var det nødvendig for meg å dikte opp noen andre og deres liv. Jeg ga Ella den samme erfaringen: å miste en mamma som barn. Utover det har jeg eksperimentert, forsøkt å lete og dikte hennes liv fram, og hva denne erfaringen gjør med henne.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Elsker å bade, ligge på et svaberg, lese bøker, spise god mat! Og hver dag går jeg tur. Om jeg har et problem i teksten eller leter etter en beskrivelse, hjelper det alltid å gå. Så selv om jeg har fri og ikke sitter foran Macen og skriver, leter jeg som regel etter tekst. Jeg er som en svamp, suger alt til meg, inntrykk, omgivelser, fantasier, lukter, smaker, følelser, det jeg ser. Og så handler skrivingen om å formulere noe ut fra det på en måte som jeg tror på.
Av Leif Gjerstad
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at jeg kjenner både hennes farfar og far, og at jeg har litt sosial omgang med sistnevnte. I den forbindelse har jeg også truffet Agnes noen ganger.
