BOKHYLLA: Mye av det jeg leser er anmelderoppdrag. Men noen andre bøker blir det tid til, og her er fire romaner fra det siste halvåret som kan funke som sommertips.
For å få litt spredning i utvalget har jeg valgt en norsk, en svensk, en islandsk og en britisk bok, og jeg presenterer dem i den rekkefølgen jeg har lest dem. Med den nyeste først.
Jens M. Johansson: Bare la dem komme (CappelenDamm, roman)
En nydelig bok, som til tross for sin lavmælte tone sitrer av intensitet. Etter å ikke ha sett sin mor på to år, oppsøker Tom henne i hennes nye bolig dypt inne i skogen. Et ensomt hus ved en innsjø. Hun er alvorlig syk, døende, og i samværet mellom dem skildres både avstand og kjærlighet. Minnene de nokså ordknappe samtalene avdekker tegner bilder av både Tom og hennes liv, men framfor alt om livet de har levd sammen, på godt og vondt, like brutalt som vakkert.
Lukas Moodysson: Rebellerna (Wahlström & Widstrand, roman)
Moodysson er best kjent for filmer som «Fucking Åmål» og «Tillsammans», men parallelt med sitt virke som regissør har 57-åringen gitt ut flere diktsamlinger og årets roman er hans fjerde i rekken. I den blir vi kjent med den unge kvinnen Monica som trekkes inn i den revolusjonære aktivistgruppa Rebellerna. Boka skildrer brutalt hvordan lengselen etter kjærlighet og drømmen om fellesskap og rettferdighet skritt for skritt glir over i politisk fanatisme og dogmatisk kontroll. Monicas drøm ender opp som et mareritt. Rebellerna skal være basert på virkelige hendelser i den maoistiske grupperingen Rebellrörelsen.
Ian McEwan: Hva vi kan vite (Gyldendal, roman. Oversatt av Einar Blomgren)
Briten er i toppform i sin nye roman, som i samsvar med tittelen spør hva vi egentlig kan vite. Vi treffer bokas fortellerperson, litteraturprofessoren og forskeren Thomas Metcalfe i 2119, i en verden som grunnet klimaendringer og bruk av atomvåpen har gått i oppløsning og befinner seg i en helt annen geopolitisk virkelighet enn den vi kjenner i dag. Men Metcalfe forsker på en stor poet som var virksom tidlig på 2000-tallet, og i jakten på et mytologisk dikt som bare skal eksistere i et eksemplar, tar McEwan via Metcalfe oss tilbake til vår egen tid. Et suverent grep som gir plass for mange refleksjoner rundt vår egen samtid, mens McEwan får mulighet til å overraske oss underveis.
Hallgrimur Helgason: Seksti kilo solskinn (roman, Kagge forlag. Oversatt av Maren Barline Guntvedt)
Islandske Helgason byr oss på en frodig fortelling fra et karrig Island på slutten av 1800-tallet. Den lille gutten Gestur mister sin mor i et snøskred og noe seinere sin far i en drukningsulykke, og blir lenge en kasteball før han finner et nytt hjem og vokser opp under harde kår. Sentralt i boka står nordmennene som bringer sildefisket til den lille gudsforlatte bygda, med alle de endringene det vil innebære. Underveis presenterer Helgason oss for et sjeldent frodig persongalleri som i all elendighet skildres med både varme, humor og kraft, mens det moderne Island nærmer seg i horisonten. Seksti kilo solskinn er den første i en trilogi om foreldreløse Gestur og et Island i endring.
Andre bøker i Bokhylla:
Disse fire er nye og får sin naturlige plass i Bokhylla, ved siden av seks andre bøker som allerede sto der og tidligere er presentert i vår spalte Bokhylla. De seks er:
Kristian Fréden: En inre angelägenhet (Ordfront, roman)
August-nominert roman som tar utgangspunkt i Fredéns mors selvmord. Før hun tok livet av seg sendte hun et avskjedsbrev til sine to sønner, og dette brevet løper som en rød tråd gjennom boka. Forfatteren minnes sin egen oppvekst mens han nøster i moras liv. Der står hennes morfar Nathan Söderblom, mottaker av Nobels fredspris i 1930, sentralt. Men hvordan er det å leve i skyggen av en så markant skikkelse, spør Fréden i en bok som til tross for sorgfullt tema heller oppleves som varm og berikende.
Tala Albanna, Michelle Amzalak: Vi er oppdratt til å hate hverandre (Kagge forlag, sakprosa)
Albanna fra Gaza og Amzalak fra Israel vokser opp bare kilometer fra hverandre, men lever i to helt ulike verdener. I et drøyt år under Gaza-krigen har de to unge kvinnene sendt hverandre brev, der personlige følelser og hverdagslige hendinger står side om side med refleksjoner knyttet til krigen og det politiske klimaet. Boka er blitt en verdifull skildring av hverdagslivet som synliggjør likheter og ulikheter i deres liv, mens krigens faenskap hele tiden trer klar fram.
Les også: Verdifulle brev (anmeldelse)
Karin Magnusson: Stockholmsvitt (Albert Bonniers förlag, roman)
Stefan vokser opp i et litt ustabilt arbeiderklassehjem, men med ungdommelig optimisme etablerer han seg med samboer, barn, bil og malerfirma. Han og samboeren får til og med innpass i småbyens høyere sosiale lag, og framtiden ser lys ut. Helt til Stefan tar en katastrofal beslutning som forandrer alt. Drømmene sprekker og ferden nedover starter. Med varme følger Magnusson Stefans liv og skildrer hvordan menneskeskjebner formes av klasse og arv mens menneskeverd måles i penger. Hvordan livet kunne ha blitt helt annerledes, hvis bare…
Agnes Ravatn: Doggerland (Samlaget, roman)
I sin femte roman retter Ravatn et satirisk blikk mot en forlagsbransje i krise, i en fortelling som både byr på spennende intriger og svært fornøyelige partier. Ravatn balanserer fint mellom de to bærebjelkene, mens hun med skarp observasjonsevne, vidd og penn går inn i aktuelle samtidstemaer. Her får vi «Succession»-intriger om arverekkefølge og kamp mellom børs og katedral, harselas med KI-hysteri, dagens coach- og terapibølge og mye annet. Snedig skrudd sammen med smarte vrier og et spenningsmoment som holder til siste slutt.
Torgrim Eggen: Blodet (Cappelen Damm, roman)
Med utgangspunkt i egen familiehistorie skildrer Eggen livet til de unge brødrene Oddmund og Sigurd som på 1930-tallet forføres av nasjonalistiske tankeganger og hvor hatet til bolsjevismen fører til at tenåringene verver seg til Østfronten. Men selv om de overlever krigens grusomheter taper de freden. De må ta ansvar for sine valg, men finner aldri helt fotfeste i etterkrigs-Norge. En gripende og levende historie med personlige refleksjoner rundt helter og landssvikere og hvordan drømmen om ære kan ende i mareritt.
Leander Djønne: Alt et (Forlaget Oktober, roman)
Da Djønnes andre roman ble sluppet tidlig i høst, følte jeg motstand. Den fristet ikke. Men så fikk den så god omtale og Bragepris at det ble til at jeg sjekket den ut likevel. Og det er jeg glad for, til tross for at «Alt et» er noe av det råeste og mørke jeg har lest på svært lenge. I et vestlandsk miljø preget av forfall, mørke skyer og regn, blir vi eksponert for barnemishandling, psykisk terror, konevold, kjever som knaser og brutal død – skildret uten filter. Det gjør fysisk vondt å lese Djønne, men intensiteten i boka driver deg fram gjennom boka, til siste slutt.
Og vil du ha enda flere Bokhylla-tips så finner du noen her!
Av Leif Gjerstad
