BOKHYLLA: Da jeg tidligere i høst var en måned i Stockholm, bestemte jeg meg for å la den norske bokhøsten vente og heller lese noen noenlunde ferske svenske bøker. Det ble fire, hvorav tre har fått plass i Bokhylla.
To av dem, Thåström og Klas Östergren er gamle favoritter, mens den tredje, Lina Schollin Ask var et helt nytt – og svært forfriskende – bekjentskap. Så bør jeg vel for ordens skyld tilføye at når det gjelder Thåström så er det ikke han som har skrevet bok, men musikerforfatteren Sören «Sulo» Karlsson som har skrevet en utsnittsbiografi om den svenske artistens 90-tall.
Vi tar dem i kronologisk rekkefølge slik de ble lest, med den nyeste øverst.
Klas Östergren: Inkokt ruda (Polaris, roman)
Östergren er ikke ukjent med å skrive lange romaner, men denne gangen har han valgt kortromanens format (169 sider) til å skrive en bok med masse forløsende humor. Boka er et slags kammerspill som utspiller seg i løpet av en vinterkveld, med forskeren Beatrice, hennes ex-mann og den humanoide roboten Robin som bokas tre karakterer. Beatrice er ansatt som forsker i et høyteknologisk kinesisk selskap, og har i forskningsøyemed fått Robin som skal trenes opp til å fungere som selskap, hushjelp og sexpartner. Robin har tilsynelatende menneskelige følelser, samtidig som den i sin stadige søken etter å lære språk og ordtak antar sterke autistiske trekk. Det gir Östergren mulighet til å briljere med humoristiske kommentarer om språk, menneskelige relasjoner og mye annet som gjennom Robins ikke helt utviklede følelsesregister skaper mange svært morsomme scener.
Sören «Sulo» Karlsson: Hundarnas sång – Thåströms 90-tal (Norstedts, biografi)
Thåström ble et ikon med Ebba Grön og Imperiet. Så knuste han alt med sitt brutale 90-talls industrikonsept Peace, Love and Pitbulls. Musikerforfatteren Karlsson spør hvorfor i denne boka, der bildet som tegnes av Thåströms 90-tall er av en nokså kaotisk kreativ tilværelse med et band som kjempet i motvind. Og svaret på spørsmålet hvorfor? Fordi det var nødvendig, hevder Thåström i boka. Han slet med idolstempelet i Imperiet og han følte at hyllesten som folkekjær holdt på å kvele hans kreativitet. Han ville nullstille seg og måtte vekk. Geografisk ved å flytte til Amsterdam, musikalsk ved å lage støyende industrirock på engelsk som hans fans hatet og skjønte lite av. Å knuse myten om idolet Thåström var nødvendig for å komme tilbake til seg selv og for å kunne vende tilbake til det svenske språket og bli den artisten han er i dag, hevder hovedpersonen i denne fascinerende boka.
Les også: Knuste bildet av seg selv (anmeldelse av Hundarnas sång)
Lina Schollin Ask Tallums sång (Albert Bonnier förlag)
Etter å ha skrevet en sakprosabok om sorg, etter selv å ha mistet et barn, har Stockholms-kvinnen Lina Schollin Ask nå debutert skjønnlitterært med Tallums sång. Det er blitt en meget vellykket roman som kretser rundt sorg, men med en varme som sprer lys. I romanen blir vi kjent med enkemann Gunnar som fortæres av savn, høygravide Klara som akkurat har mistet sin mann og den unge mannen David som sliter med angst og nettopp har fått sin første jobb. De møter hverandre tilfeldig på Davids arbeidsplass Skogskyrkogården i Stockholm og mellom furuene på kirkegården (som står på Unescos verdensarvliste) knytter de tre sakte, men sikkert vennskapsbånd. Med et lett og varmt språk gir Ask liv til karakterene, mens hun går bakenfor sorgen og viser hvordan de tre gjennom sitt fellesskap hjelper både seg selv og hverandre videre i livet.
Disse tre er nye i Bokhylla og får plass ved siden av sju andre bøker som allerede sto der og tidligere er presentert i vår Bokhylla-spalte. De sju er:
Knut Gørvell: Gyldenløves ære ( Bonnier Norsk Forlag, roman)
Forlagsveteranen Gørvell har fra noen hold fått mye tyn for sin debutroman Gyldenløves ære. Litt urettferdig, synes jeg. For som en underholdningsroman fra bokbransjen funker den godt, med et plot som handler om maktkamp i det familieeide forlaget Gyldenløve, om kampen mellom børs og katedral. Gørvell har bransjekunnskapen som skal til for å skildre forlagsdriften innenfra, og for dem som har litt med forlagene å gjøre, er det nok scener og personer her til å humre over. Gørvell kunne sikkert vært hardere i nypene og styrt unna de mest karikerte karakterene, men historien har likevel nok driv til at boka lever fram til siste side.
Karin Fossum: Aller kjæreste (Cappelen Damm, roman)
Hvilken rett har man til å hevne urett, og hvem har ansvar for konsekvensene det medfører, spør Karin Fossum i sin fengslende psykologiske krimroman Aller kjæreste som jeg anmeldte på oppdrag for Bok365. Fossums sjette bok med politietterforskeren Eddie Feber starter med at to konstabler i hans team rykker ut etter en dødelig påkjørsel der bilisten stikker av fra ulykkesstedet. Stikker av gjør også bikkja til designeren Bella Lundin som feilaktig blir mistenkt for å være ulykkesbilisten. Det setter i gang en rekke hendelser, der hevnmotivet veier tungt, men konsekvensene blir helt andre og så mye mer alvorlig enn tenkt. En psykologisk thriller av typen Fossum mestrer til fingerspissene.
Les også: Fengslende Fossum (anmeldelse av Aller kjæreste)
Tone Schunnesson: Ultravåld (Norstedts, roman)
Schunnesson bor i Stockholm og har to romaner bak seg, Tripprapporter (2016) og Dagarna, dagarna, dagarna (2020). Begge fikk god nok kritikk til at jeg fikk lyst til å plukke opp hennes tredje roman, årets Ultravåld. Her møter vi en dysfunksjonell familie på et slott i Skåne på 1990-tallet. Mora Monica er en ureflektert pillesluker som glatter over alt. Faren Carl-Fredrik er en tyrann som slår kona og trakasserer sine to barn. Der jenta Eddie selvhater og trøstespiser, mens hennes queere bror Jarl drømmer om å skape film og døyver smertene med alkohol , piller (moras), sex og vold. Det er mørkt og til tider voldelig, men med et dramaturgisk driv som nærmest gjør boka til en lesefest, der historien beveger seg gjennom 30 år fram til et voldsomt klimaks på den franske rivieraen.
Jens M. Johansson: Bare la dem komme (Cappelen Damm, roman)
En nydelig bok, som til tross for sin lavmælte tone sitrer av intensitet. Etter å ikke ha sett sin mor på to år, oppsøker Tom henne i hennes nye bolig dypt inne i skogen. Hun er alvorlig syk, og i samværet mellom dem skildres både avstand og kjærlighet. Minnene de avdekker tegner bilder av både Tom og hennes liv, men framfor alt om livet de har levd sammen, på godt og vondt, like brutalt som vakkert.
Lukas Moodysson: Rebellerna (Wahlström & Widstrand, roman)
Moodysson er best kjent for filmer som «Fucking Åmål» og «Tillsammans», men parallelt med sitt virke som regissør har 57-åringen gitt ut flere diktsamlinger og årets roman er hans fjerde i rekken. I den blir vi kjent med den unge kvinnen Monica som trekkes inn i den revolusjonære aktivistgruppa Rebellerna. Boka skildrer brutalt hvordan lengselen etter kjærlighet og drømmen om fellesskap og rettferdighet skritt for skritt glir over i politisk fanatisme og dogmatisk kontroll. Monicas drøm ender opp som et mareritt. Rebellerna skal være basert på virkelige hendelser i den maoistiske grupperingen Rebellrörelsen.
Ian McEwan: Hva vi kan vite (Gyldendal, roman. Oversatt av Einar Blomgren)
Briten er i toppform i sin nye roman, som i samsvar med tittelen spør hva vi egentlig kan vite. Vi treffer bokas fortellerperson, litteraturprofessoren og forskeren Thomas Metcalfe i 2119, i en verden som grunnet klimaendringer og bruk av atomvåpen har gått i oppløsning og befinner seg i en helt annen geopolitisk virkelighet enn den vi kjenner i dag. Men Metcalfe forsker på en stor poet som var virksom tidlig på 2000-tallet, og i jakten på et mytologisk dikt som bare skal eksistere i et eksemplar, tar McEwan via Metcalfe oss tilbake til vår egen tid. Et suverent grep som gir plass for mange refleksjoner rundt vår egen samtid, mens McEwan får mulighet til å overraske oss underveis.
Hallgrimur Helgason: Seksti kilo solskinn (roman, Kagge forlag. Oversatt av Maren Barline Guntvedt)
Islandske Helgason byr oss på en frodig fortelling fra et karrig Island på slutten av 1800-tallet. Den lille gutten Gestur mister sin mor i et snøskred og noe seinere sin far i en drukningsulykke, og blir lenge en kasteball før han finner et nytt hjem og vokser opp under harde kår. Sentralt i boka står nordmennene som bringer sildefisket til den lille gudsforlatte bygda, med alle de endringene det vil innebære. Underveis presenterer Helgason oss for et sjeldent frodig persongalleri som i all elendighet skildres med både varme, humor og kraft, mens det moderne Island nærmer seg i horisonten. Seksti kilo solskinn er den første i en trilogi om foreldreløse Gestur og et Island i endring.
Vil du ha enda flere Bokhylla-tips så finner du noen her!
