(Intervju første gang publisert i NTB 3. mars 1999)
Oslo: – Det var tøft å vokse opp i England på tampen av 80-årene. Tida var preget av kald teknologi, mens tanken og ånden tapte i kampen mot overfladisk kommersialisme. Musikk uten sjel gjør meg deprimert, så jeg kunne ikke annet enn å gjøre opprør mot dette, sier Crispian Mills og slår ut med hendene.
Måten den 26-årige briten gjorde opprør på var å snu blikket dels bakover i tid og dels i retning India. Og etter å ha truffet tre mer eller mindre likesinnede sjeler – Alonza Bevan, Paul Winterhart og Jay Darlington – materialiserte opprøret seg etter hvert i form av bandet Kula Shaker.
De fikk en pangstart på platekarrieren i 1996 med hitsinglene «Tattva» og «Govinda» og det millionselgende debutalbumet «K». Men samtidig som deres musikk preget av psykedelisk peace & love og indisk mystikk ble genierklært av noen, ble bandet av andre latterliggjort for sin retroprofil.
– Jeg er ingen nesegrus beundrer av alt som har med 60-talls psykedelia å gjøre, men jeg er fascinert av epoker og bevegelser som åpner sinnet og som prøver å sprenge grenser. Og om noe så var det nettopp det 60-tallets meget kreative motkultur gjorde, forklarer Crispian – og avviser samtidig alle beskyldninger om at Kula Shaker har gått seg vill i den psykedeliske tåka.
– En generasjon handler aldri om bare et uttrykk. Kula Shaker er like mye et produkt av vår generasjon som noen som spiller techno. Vi bare fokuserer på litt andre ting.
Oppfølgeren klar
To og et halvt år etter «K» er Kula Shaker nå endelig klare med oppfølgeren, den 55 minutter lange CDen «Peasants, Pigs & Astronauts», med ringreven Bob Ezrin (Alice Cooper, Lou Reed, Pink Floyd med flere) som produsent.
– Det er den første plata han har produsert på svært lenge, noe han selv forklarte med at han hadde gått lei og blitt desillusjonert. Men da vi etter et litt mislykket forsøk med Rick Rubin fikk overtalt Ezrin, opplevde vi ham som meget sulten og full av entusiasme. Han var så energisk at det kunne virke som om «Peasants» var hans første produksjonsjobb noensinne, sier Crispian som åpent innrømmer at Kula Shaker følte forventningspress foran denne plata.
– Kommer du fra intet og får stor suksess uten å bli berørt av det, tyder mye på at du har mistet kontakten med omverdenen. Vi ble berørt av suksessen, men taklet det ved å gjøre oss nærmest utilgjengelige i løpet av det året vi jobbet med «Peasants», forteller Mills.
Kula i India
Også «Peasants» preges av psykedelia og indiske elementer, og Mills hevder like godt at det er «India som skapte bandet».
– Som barn av kjente skuespillere var jeg så privilegert at jeg fikk reise mye som liten. Og det har jeg fortsatt med, både alene og sammen med resten av bandet. Men ingenting har gjort så stort inntrykk på meg som India. Landet har en fantastisk kultur med nære forbindelser til røttene, og selv om de materielt mangler det meste, framstår det åndelig som mye rikere enn vesten, bedyrer Crispian Mills – som for øvrig kom en time for seint til vår avtale, fordi han bare «måtte» innom en vegetarisk indisk restaurant først.
– Her i Europa, fortsetter Crispian mett og fornøyd, er vi blitt så fremmedgjort at vi ikke bare har mistet evnen til å snakke med hverandre eller å lese bøker. Vi kan ikke en gang tenke en tanke med en viss dybde, uten å bli betraktet som en særing. Er det rart jeg søker andre kulturer med andre verdier? Mer konkluderer Crispian Mills enn han egentlig spør.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 3. mars 1999)
