London: Det er flott å være 42 år og veteran i dette gamet. Som fersk 20-åring tok jeg alt mer seriøst, og var mer bundet av de reglene jeg trodde eksisterte. Nå vet jeg bedre, og kan endog tillate meg en liten grovis innimellom, bare sånn for moro skyld.
lan Anderson, leder av Jethro Tull i over 20 år, smiler lurt mens han stapper pipa. Gruppa har i disse dager gjort ferdig sin 17. studio-LP, «Rock Island», og åpningskuttet «Kissing Willie» er en liten fortelling om oralsex.
– Et eksempel på hva jeg ikke kunne ha skrevet for 20 år siden. Da ville min egen pubertet ha ligget for nært, men som middelaldrende kan du se tilbake på din egen oppvekst mer avslappet, sier lan Anderson, men presiserer samtidig at temaer som økologi og konflikten by-land står mer sentralt på LP’en som helhet.
Jethro Tull = hardrock?!
Bare noen få år tilbake virket Jethro Tull som en håpløs gammel dino saur, men som så mange andre gamle artister har Jethro Tull opplevd en ny vår. Omslaget kom med gruppas forrige LP, «Crest Of A Knave». Den ble ikke bare Jethro Tulls bestselgende LP på svært mange år, men fikk også en meget omdiskutert hardrock/ heavy metal-Grammy!
– Jeg ble mest forbauset over å bli nominert. De musikalske ferdighetene til de andre nominerte ga en pekepinn om at vi hadde en god sjanse til å vinne, selv om Jethro Tull ikke er noe typisk hardrock-band, mener lan Anderson som forteller at «Rock Island» er et skritt i retning Jehtro Tulls gamle bluesrockrøtter.
– Med to Jehtro Tull-medlemmer som også spiller fast i Fairport Convention, kunne man ha forventet en mer folkorientert LP?
– Folk-elementene vil du alltid finne et sted i Jethro Tulls musikk, men jeg ser ingen grunn til å la dette få en mer framtredende rolle i tida framover, svarer lan som ellers ikke er forbauset over det store oppsving som folk og akustisk musikk har fått de siste par årene.
Laksekonge
– Med all den programmerte og kalkulerte pop’en som har oversvømt markedet i 80-årene, måtte det komme en motreaksjon. Det er ikke musikken som har ført Bros til topps, og jeg tror Jethro Tull ville hatt store problem med å få en platekontrakt, hadde vi vært et nytt band i dag. Vi er jo ikke akkurat drømmetypene for unge tenåringer, smiler lan som til daglig lever et liv langt unna popstjernenes verden.
Han eier og driver syv lakseoppdrettsanlegg i Skottland, og sier seg svært fornøyd med denne tilværelsen.
– Jeg tjener så pass på laks at jeg ikke trenger å spille musikk for pengenes skyld. Og det er en god følelse å vite at Jethro Tull eksisterer utelukkende av musikalske grunner, sier lan Anderson før han legger i vei med en lengre utredning om jordbrukets stilling i England og dets framtidige globale perspektiv. Og de som måtte tro at Jethro Tull-lederen er en idealistisk hippie som gløder for biodynamisk jordbruk, bør tenke om igjen.
– Dagens bønder kjemper i økonomisk motbakke, og situasjonen deres vil bli forverret hvis ekstreme ideer settes ut i livet. Matproduksjonen vil synke samtidig som matvareprisene vil stige så kraftig at verdens sultproblem blir langt større. Selvsagt må vi gjøre noe for å gjenopprette den økologiske balansen, men alle forandringer har en pris, og vi må finne ut hvilken pris vi er villige til å betale, sier lan Anderson som nylig var i Bergen i lakseforretninger.
Og som muligens kommer tilbake neste år, da uten laks, men sammen med Jethro Tull.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet ble første gang publisert i flere aviser september 1989. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen, 6. september 1989)
