(Intervju første gang publisert juni 1986)
Oslo: Med gråstenk i håret kommer Graham Nash (44) smilende inn i rommet. Legenden fra først Hollies og deretter Crosby, Stills & Nash (og innimellom Young) er i Norge for første gang på 20 år. Høsten 1966 spilte Hollies i Oslo. Denne gang er han her for å gjøre litt reklame for «Innocent Eyes», hans første solo-LP siden 1980.
– Det var en interessant opplevelse å spille inn denne LPen, siden det faktisk er første gang på over 15 år jeg ikke har samarbeidet med David Crosby eller Stephen Stills på en plate, forteller Nash. Men å snakke med Graham Nash uten å komme inn på Stills, Crosby og Young er umulig.
– Hvordan ser du på David Crosbys helsetilstand og fengselstilværelse?
– Det som har skjedd med ham er meget sørgelig, svarer Nash åpent. – Dels har han i flere år nesten systematisk vært i ferd med å ødelegge seg helt på grunn av et alvorlig stoffmisbruk, samtidig som han har fått en unormalt streng straff for sin ulovlige våpenbesittelse og stoffbruk. Jeg tror at myndighetene ville statuere et eksempel, fordi han nektet å følge spillereglene.
– Crosby så ikke helt frisk ut under Live Aid-konserten i fjor .. ?
– Ikke helt frisk? Han så for jævlig ut, mener du vel! Dessuten sang han like ille som han så ut, sier Nash som likevel er en dempet optimist på Crosbys vegne.
– Jeg ringer ham hver uke, og det høres ut som om han endelig skjønner alvoret og virkelig ønsker å ordne opp i livet sitt. Dessuten har han nå vært stoffri i åtte måneder, og det er lenger enn noen gang før i hans voksne liv. Så spørs det hvordan han takler friheten utenfor murene… Vi skal i hvert fall gjøre hva vi kan for å hjelpe ham, forsikrer Nash før han kommer med en aldri så liten overraskelse.
Ny LP med CSNY
– Jeg har snakket med Neil Young, og vi holder døren åpen for en ny CSNY-LP i løpet av høsten. Men det forutsetter selvfølgelig at Crosby oppfører seg pent i fengselet slik at han slipper ut snart, at han holder seg i god form og ikke minst at det musikalske stemmer.
Disse planene til tross, en gjenforening av gruppen Crosby, Stills, Nash & Young er det ikke snakk om, bedyrer Nash.
– Av den enkle grunn at vi aldri har vært noen gruppe. Da vi kom sammen i 1969 var jeg et frustrert Hollies-medlem, Stephen hadde problemer med sin gruppe (Buffalo Springfield), mens David ble sparket fra Byrds. Vi var «fed up» med grupper, og filosofien vår var at vi var tre og senere med Neil, fire individer som kom sammen for å spille inn plater bare når vi følte for det. Resten av tiden sto vi helt fri til å gjøre andre ting. Som CSN hadde vi tre retningslinjer: 1) å sørge for at vi trivdes, 2) å videreformidle vår glede til andre og 3) å tjene masse penger.
– At dere lyktes godt i de to siste fortsetter, er det ingen grunn å betvile. Men hva med punkt 1? Fire studio-LPer i løpet av 17 år er jo ikke akkurat imponerende?
– Det må bli slik når fire individer som oss samles. Hvis folk bare ante hvor gale vi tre kunne være, ler Graham Nash ved minnene.
– Og med Neil i gruppen ble det enda verre. Helt absurd! Han er i sannhet en merkelig skrue, og etter alle disse år føler jeg at jeg fremdeles ikke kjenner ham skikkelig. Men jeg misunner ham hans utrolige evne til å forandre seg over natten, og han er fantastisk inspirerende å jobbe samme med, sier Nash og forbereder oss på at vi atter en gang kan vente oss en liten overraskelse når den nye Neil Young-LPen snart (?) kommer.
Uskyldige øyne
Men tilbake til utgangspunktet, Graham Nash og hans nye LP «Innocent Eyes». Seiv om altså verken Stills eller Crosby figurerer på listen over musikere, har han ikke akkurat vært venneløs denne gang heller. Kenny Loggins, James Taylor og David Lindley er blant dem som medvirker. Noterbart er også at lydbildet på «Innocent Eyes» for å være Nash er uvant 80-talls rockete.
– Jeg har alltid vært interessert i moderne teknologi, men som alt annet gjelder det å vite når man bør bruke den. Musikk må alltid først og fremst basere seg på følelser, og ukritisk bruk av teknologi fører lett til at følelsene forsvinner helt. Denne LPen er på mange måter lettere og lysere enn mine tidligere LPer, slik at det var naturlig å ta avansert teknologi i bruk, hevder Nash.
Kampen for å overleve
– Når jeg blir spurt om hvilken rett jeg som artist har til å aksjonere og spre mine meninger på scene og plater er svaret alltid det samme: Som et individ som ønsker å leve, som en trebarnsfar som vil at barna hans kan få et langt og rikt liv, har jeg all grunn til å aksjonere, sier Graham Nash. Selv om passet hans nå er amerikansk, virker han fremdeles typisk britisk. Og er det i hjertet, innrømmer han.
– Hva betyr en hit for deg i dag?
– For mitt ego svært lite, men som et mål på hvor mange mennesker jeg klarer å kommunisere med gjennom musikken: mye.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i juni 1986. Denne versjonen er hentet fra Bergens Tidende 3. juni 1986)
Les også: David Crosby husker navnet sitt (arkivintervju fra 1989)
Les også: Forever Young (arkivintervju fra 1992)
Les også: Veteraner ser framover (CSNY-intervju fra 1999)
