Dagen etter den store larmen

Cezinando fikk Urørt-prisen på Bylarm lørdag. Her i aksjon i Trondheim før jul. (Foto: Leikny Havik Skjærseth/www.leikny.net)
Cezinando fikk Urørt-prisen på Bylarm lørdag. Her i aksjon i Trondheim før jul. (Foto: Leikny Havik Skjærseth/www.leikny.net)

Oslo: Årets Bylarm er over. Band of Gold fikk Nordic Music Prize, Cezinando årets Urørtpris og Fartida forbildeprisen. Og Leffe? Satte stor pris på dePresno og Donovan, mindre pris på at verken kontanter eller bankkort kunne kjøpe deg øl på Youngstorget. Til det måtte du ha en app, ass!

Det er blitt et årlig fenomen, den deilige følelsen av å våkne søndag og innse at det verken er noen seminarer eller konserter som venter. Du har nok en gang overlevd Bylarm og kan i ro og mak sortere alle inntrykk etter fire dagers hektisk og morsom virksomhet med seminarer, debatter, konserter og ikke minst sosial køståing utenfor og mingling innenfor konsertlokalenes fire vegger.

Det meste snakket handler om alle konsertene og hypen rundt dem. Om hvilke av de 200 konsertene med 120 artister du må se, har sett og – skrekk og gru – ikke fikk sett. Det er ikke alltid like lett å få med seg «morgendagens store stjerne».

Den vanskelige løperunden

I år fikk jeg eksempelvis ikke med meg den unge Oslo-rapperen Cezinando som har gitt ut albumet «framtid:sanntid» og som seint lørdag kveld fikk årets Urørt-pris for sin låt «€PA». Da befant jeg meg på et helt annet sted, og da 20-åringen spilte på Gamla torsdag var køen utenfor så lang at det bare var å gi opp og heller sette kursen andre steder.

Slik som til John Dee, hvor den unge (19 år?) bergenseren dePresno fredag holdt sin andre Bylarm-konsert. På forhånd hadde jeg hørt masse godord om Bjarte dePresno Borthens Bylarm-konsert torsdag, og selv om en halvtime ikke er så mye var det mer enn nok til å vise at dePresno (lagt merke til hvordan nesten alle unge artister nå enten bare bruker fornavn eller etternavn som artistnavn?) er en singer/songwriter det skal bli spennende å følge. Med en litt smart tilnærming til popen a la Sondre Lerche og et oppdatert lydbilde, men også med en fin coverversjon av Donovans 50 år gamle «Catch the Wind» var det en konsert som varmet og gledet.

Mye bra

Andre artister vi bet oss merke i var Ary og Dagny (ytterligere to fornavn) som med henholdsvis suggererende lydlandskap og energisk pop, mens danske Wangel på Mono var av typen som snek seg litt inn på oss bakfra. I den forstand at vi var innom Mono mest for en liten pause mellom slagene, men Wangels stemningsfulle musikk og frontmannens elastiske stemme med et spenn fra Sivert Høyem til Antony Hogarth-landskap etter hvert fikk oss til å trekke nærmere scenen.

Der ble vi så pass lenge at vi bare fikk med oss de aller siste minuttene av norske Electric Eyes sugggestive psykedelia. Men det lille vi fikk hørt var så lovende at vi neste gang skal prøve å komme litt tidligere!

To historiefortellere

Alle unge talenter får ha meg unnskyldt, årets største opplevelser på Bylarm var likevel Jarvis Cocker (Pulp) og 69-årige Donovan. Riktignok spilte ingen av dem (selv om dePresno altså spilte Donovans «Catch The Wind»), men deres timelange prat om opplevelser som artist og erfaringer fra et liv i musikkbransjen var både innsiktsfullt og underholdende. Cocker (fredag) var en glimrende foredragsholder med fokus på låtskriverkunsten, mens Donovan (lørdag) med stor entusiasme og detaljrikedom la ut om interessante opplevelser og morsomme anekdoter fra den kreativt eksplosive swinging London og flower power-epoken i siste halvdel av 1960-årene.

Når en legende som Donovan snakker er det naturlig nok mer interessant å høre om hans refleksjoner rundt fortiden enn tanker om framtiden. Til gjengjeld er det morgendagen som står i fokus på seminarene, med debatten om fordeling av strømmeinntekt som både informativ og interessant. Alle synes enige om at dagens system som registrerer et klikk etter 30 sekunder (og ikke bryr seg om adferden etter det) i altfor stor grad favoriserer de store kommersielle hitmaskinene. Modellen etterlater bare smuler til de smalere artistene og oppleves av mange derfor som dypt urettferdig.

Leter etter ny modell

Akkurat det synes det å være bred enighet om, men samtidig er råder det stor usikkerhet med hensyn til hvilke alternativ som er realistiske og hva som er å foretrekke. Vekting av nye kontra gamle utgivelser? Større vekt på faktisk samlet tidsbruk av artistene? Eller kanskje brutt ned for den enkelte bruker, slik at det du betaler kun går til de artistene du faktisk spiller? Eller kanskje rent av den mer radikale tanken at du belastes x kroner første gang du spiller en låt/artist, men at det deretter er likegyldig hvor ofte du spiller den eller ei. (Dvs litt lik den analoge kjøpe-LP-modellen).

Hvilken modell bransjen vil lande på gjenstår å se, men flere bransjeaktører peker på at skal man innføre en ny modell alle kan samles om så begynner det å haste. Venter man for lenge kan dagens modell ha blitt så sementert at at det er lite å gjøre med den.

Må ha app for å kjøpe øl?

En ny betalingsmodell vi testet på Bylarm, men helst vil slippe neste år er den fikse idéen som ble implementert i ølteltet på Youngstorget. Der var verken kontanter eller bankkort gyldig som betalingsmiddel. I stedet måtte du laste ned en app, og derfra manøvrere deg gjennom en meny hvor salgssted måtte plottes inn og antall øl markeres. Så var det å scanne og sette glasset på riktig plass, før ølen kunne tappes!

Det forefaller oss at det må ha vært mye morsommere å utvikle appen enn faktisk å bruke den! Og der vi sto med mobilen i hånd tenkte vi på Roskilde-festivalen, som for et par år siden testet ut et kontant- og kortløst system hvor du tanket inn penger på festivalarmbåndet og betalte med det.

En fiks tanke de forlot etter det ene forsøksåret for å vende tilbake til de gamle sedlene og bankkortene igjen. Ikke alt som er nytt er nødvendigvis like bra.

Flere prisvinnere

Vi nevnte tidlig at Cezinando seint lørdag kveld fikk Årets Urørt-pris. Det var ikke den eneste prisen som ble delt ut under Bylarm. Allerede torsdag ble duoen Band of Gold tildelt den flotte Nordic Music Prize, mens Farida fra Gjøvik fikk prisen som Årets Forbilde. Og FONO-prisen Årets Bjellesau gikk i år til Frithjof Hungnes, som i egenskap av sjef for plateselskapet Propeller Recordings har signet og hjulpet artister som Katzenjammer og Highasakite til en internasjonal karriere.

Dessuten delte NOPA (Norsk forening for komponister og tekstforfattere) ut tre stipender til henholdsvis Dagny, Charlotte Dos Santos og Henrik The Artist under Bylarm.

Av Leif Gjerstad

 

Les også: Tause gitarer på Bylarm

Les også: Donovan til Bylarm

Les også: Propeller-sjef årets Bjellesau

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *