Oslo: På 00-tallet gikk Anneli Drecker lei som plateartist og valgte bort musikkbransjen. Nå er hun tilbake med et kritikerhyllet album og onsdag ettermiddag holder hun konsert på Øya-festivalen.
– Det blir et ganske nådeløst sett, med materiale hentet nesten utelukkende fra det nye albumet, «Rocks & Straws». Men at det bare blir nytt stoff er ikke for å være sær. Det handler bare om at dette materialet er så pass annerledes enn ting jeg har gjort tidligere, at vi ikke har rukket å finne en måte å få nytt og gammelt å passe sammen på. Kontrasten blir for stor, forklarer Anneli Drecker.
Lang pause
Da «Rocks & Straws» kom i april i år, hadde det gått ti år siden sist Drecker slapp noe nytt, albumet «Frolic». Det lange fraværet forklarer hun med at hun gikk lei, men bedyrer samtidig at de ti årene for henne egentlig bare føltes som tre.
– Rett etter utgivelsen av «Frolic» ble jeg gravid. Og ganske kort tid etter fødselen ble jeg gravid igjen, slik at det ble noen år i ammetåken, konstaterer trebarnsmoren leende og tilføyer at hun «siden sist» dessuten har hatt noen roller ved Hålogaland teater, skrevet bestillingsverk, turnert med både Ketil Bjørnstad, a-ha og Røyksopp.
Foruten medvirkning i de to tv-konseptene «Stjernekamp» og «Hver gang vi møtes». Samt et stipendiat ved Universitetet i Tromsø for prosjektet «den moderne urstemme og tradisjonsmusikernes stemmebruk i en moderne popmusikksetting».
– Jeg har vært travel og det har skjedd så mye siden 2005 at jeg i den forstand ikke opplever «Frolic» som så fjern. For i praksis har jeg bare hatt tre år ledig til å jobbe med et nytt plateprosjekt, og det ble «Rocks & Straws».
Lei platebransjen
Selv om den tidligere Bel Canto-vokalisten har hatt nok å gjøre, så handler «platepausen» selvsagt også om prioriteringer. Drecker var jo ikke nødt til å velge tv, teater og turnéer med andre. Hun kunne prioritert solokarrieren som plateartist, men valgte den i stedet vekk.
– Jeg følte meg litt i utakt med platebransjen og gikk lei av at andre skulle definere meg som person og artist, innrømmer Drecker og forteller samtidig at det gikk så langt som at hun slyttet å synge privat.
– Det har aldri skjedd før, men støyen som omga meg på Grünerløkka tok knekken på lysten til å synge. Hadde jeg ikke gjort noe, så er det ikke umulig at min pause kunne blitt permanent.
Tilbake til Tromsø
Men hun gjorde noe. Hun flyttet tilbake til hjembyen Tromsø og bosatte seg med mann og barn i et hus rett ved skogen.
– Der kom sangen tilbake, og det føltes befriende!
Hun var likevel langt fra klar for ny soloplate, og beskriver oppdragene ved Hålogaland teater som god terapi på veien tilbake.
– Der kunne jeg synge. Men jeg sang en rolle, og slapp å være soloartisten Anneli. Befriende det også!
Nordnorske dikt på engelsk
Sammen la dette grunnlaget for «Rock & Straws», hvor Anneli har tonesatt elleve dikt til den nordnorske poeten og forfatteren Arvid Hanssen (1932-1998).
Initiativet kom fra forfatter og musiker Roy-Frode Løvland, som hadde oversatt Hanssens poesi til engelsk. Han lurte på om Anneli Drecker kunne tenke seg å sette melodi til tekstene og framføre dem på scenen, noe hun gjorde med glede.
– Jeg kjente jo godt til Hanssens univers fra før. Allerede som 13-åring hadde jeg en rolle i filmatiseringen av hans roman «Søsken på Guds jord», og siden har jeg hatt et nært forhold til hans poesi, forklarer Tromsø-artisten.
Fikser ikke Senja-dialekt
At platen med Hanssens tekster er blitt på engelsk, forklarer Drecker med at Løvland allerede hadde oversatt dem, da hun ble forespurt. Men tilføyer at hun uansett aldri kunne tenkt seg å synge dem på norsk.
– De er skrevet på Arvid Hanssens Senja-dialekt, og jeg kunne ikke sunget den på hans mål. Det ville blitt helt feil. Dessuten har Tove Karoline Knutsen allerede tonesatt diktene hans og sunget dem på Senja-dialekt med stort hell, så hun har et slags naturlig eierskap til hans tekster.
Fint med litt avstand
Drecker tror uansett det også kan ha vært en fordel å synge Hanssen på engelsk.
– Det gjør at vi får litt mer avstand til stoffet, og oversatt blir hans tekster også litt oppdaterte og mer universelle, sier 46-åringen som er fornøyd med selve arbeidsprosessen.
– Jeg jobbet med dette stoffet innimellom andre ting i tre år, og jeg fikk gjøre det i fred. Helt under radaren. Det føltes deilig, selv om responsen hos plateselskapene ble negativ. Ingen av de store selskapene jeg kontaktet trodde på en plate med «tonesatte dikt av en ukjent nordnorsk dikter». Den eneste som virkelig trodde på prosjektet var Rune Grammofon, som Knut Reiersrud anbefalte meg å kontakte.
– Og da den så ble gitt ut i april, ble den veldig godt mottatt av kritikerne. En god følelse?
– Klart det er deilig med så positive anmeldelser. De betyr mye, svarer Anneli før hun leende tilføyer at hun i slike sammenhenger gjerne helgarderer seg.
– Nå gikk det jo bra, men hadde den fått dårlig kritikk, så ville svaret sikkert blitt at jeg ikke bryr meg det minste om hva anmelderne måtte mene.
Leif Gjerstad
One thought on “Anneli Drecker på Øya”