Ifølge ukas debutant Ingvill Hekne handler hennes diktsamling om «Hora, Heksa og Mora», eller om måter å være kvinne på.
Aktuell med diktsamlinga «Vi fødte aldri de barna» på Tiden forlag
Kort om deg selv?
– Feminist, steinerbarn og 31-årig hedmarking. HamKam-supporter, men bare når de vinner, eller spiller mot Vålerenga. Det er ofte det samme. På dagtid jobber jeg som samfunnspsykolog.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Oi, det har jeg ikke skjønt ennå! Jeg skriver fordi jeg trenger det, synes det er lettere enn å prate, en måte å tenke på kanskje.
De siste åra har jeg gradvis vent meg til, og begynt å like, det å dele ting jeg skriver.
Hva handler boka di om?
– Den handler om Hora, Heksa og Mora, eller om måter å være kvinne på. Det er en kollektiv fortelling, skrevet i vi-form, det er et forsøk på å skrive frem et rommende felleskap. Vi følger kvinneviet fra unnfangelse til død, hvordan vi tvinges inn i og forsøker å frigjøre oss fra kvinneformen. Og så har jeg stjålet historier fra alle jeg har møtt på.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg tror det begynte da jeg leste i gamle dagbøker og samlet sammen tekster derfra. De ble til en kronologisk oppveksthistorie, og så kom det etterhvert flere tekster til. Og så blei jeg drittlei jeg-fortellinger, så da begynte jeg å eksperimentere med vi-form.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Bade, danse og kjempe for en bedre verden.
Av Leif Gjerstad
