Bokdebutant: Marjam Idriss

Marjam Idriss vokste opp på Vestlandet, men bor nå i London. Inspirert av en plate med Nico debuterer hun med en roman hvor to kvinneskikkelser vever seg inn i hverandre. Møt ukas bokdebutant!

Aktuell med: romanen «Jannikeevangeliet» på Gyldendal Forlag

 

Marjam Idriss (Foto: Chieska Fortune Smith/Gyldendal Forlag)

Kort om deg selv?

– Jeg er 25 år gammel, født og oppvokst på Sola og Jåsund, i Rogaland. Jeg studerte engelsk litteratur ved Universitet i Cambridge og bor nå i London. Til daglig jobber jeg i bokhandel, mest gjemt på loftet med de eldre bøkene, og som skjønnlitterær oversetter.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

Så langt er det et par ting jeg har skjønt helt sikkert.

1. Jeg liker å arbeide med språk.
2. Jeg har alltid likt å bygge karakterer og historier.
3. Det passer meg å fikle med større prosjekter over lang tid.

Til sammen blir det vel romaner da.

Hva handler boka di om?

– Jannikeevangeliet handler om isolasjon, om å tre ut av seg selv og virkeligheten. Jannike flytter i all hemmelighet inn under farmorens seng på gamlehjem. Der tilbringer hun mesteparten av tiden foran TV-en med Grey’s Anatomy og Fire Stjerners Middag. Layla bor på asylmottak. Da hun ikke får være sammen med kvinnen hun har forelsket seg i, forsvinner hun inn i seg selv. Etter tildelt oppholdstillatelse begynner hun å arbeide på gamlehjemmet der Jannike bor. Gjennom boka veves disse to kvinnene inn og ut av hverandres virkelighet. På tross av at de forsøker så godt de kan å være alene.

Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka? 

– Jeg husker at jeg tenkte ut Jannike mens jeg hørte på Desertshore av Nico, hjemme på Jåsund for snart seks år siden. Det er dessverre for lenge siden nå til at jeg husker hvorfor hun kom av akkurat det albumet.

Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?

– Når jeg trenger å slappe av går jeg på matbutikk. Det kjekkeste jeg vet er å finne på nye matretter. Ellers er jeg glad i film, såpeoperaer og tv-spill. For øyeblikket pleier jeg en langdryg klatreskade, men når kneet kommer seg skal jeg nok ut på tur og klatre igjen.

Av Leif Gjerstad

Flere bokdebutanter her!

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar