Som musikkjournalist har jeg fått være med på en del showcaser med mer eller mindre kjente artister. En av de aller beste, morsomste og spesielle var med Crowded House, i en garasje høyt oppe i åssiden over Montreux.
Trioen fra New Zealand hadde allerede en LP og hitsingelen «Don’t Dream It’s Over» bak seg, men hadde vel ikke breaket ordentlig i Europa da plateselskapet våren 1987, under musikkmessen International Music and Media Conference), inviterte til en liten showcase med bandet i Montreux. Eller rettere sagt høyt oppe i åssiden utenfor Montreux, i hjemmet til platemogulen Claude Nobs.
(Her skyter vi inn at Nobs på 1980-tallet var en av de viktigste personene i internasjonal musikkbransje. Det var han som startet og ledet Montreux Jazz Festival, som de første årene ble arrangert i Montreux Casino. I 1971, på en Frank Zappa-konsert, utbrøt det brann i casinoet og under dramatiske omstendigheter klarte Nobs å redde noen ungdommer ut fra den brennende bygningen. Det er denne historien Deep Purple skildrer i klassikeren «Smoke on the Water». Nobs nevnes i teksten og det kjente skriket på plata er ment å imitere Claude Nobs, hvordan han i fortvilelse skrek ut sin sorg da casinoet brant ned til grunnen. Nobs døde i 2013).
Togtur gjennom huset
Men det var så vidt jeg kom meg ut i garasjen, for huset til Nobs var så spesielt at du fikk lyst til å gå rundt og studere alle de merkelige tingene og løsningene. Med modelljernbanetoget lastet med canapéer og musserende som det aller artigste. For inne i huset var det bygget et jernbanespor som løp langs ytterveggene i en sløyfe, fra rom til rom (via tunneler gjennom veggene) med kjøkkenet som hovedstasjon.
Der var kjøkkenstaben i full sving med å lage canapéer og helle opp musserende som de plasserte i vognene på toget som de deretter sendte ut på sin runde rundt huset. Og i hvert rom, ved vinduet, stoppet toget opp en stund, slik at gjestene kunne forsyne seg med mat og drikke før det rullet videre på sin ferd. Selvsagt kom det innimellom også noen tomme tog, hvor gjestene kunne sette fra seg tomme glass som deretter ble fraktet ut på kjøkkenet igjen.
En slik modelljernbane kunne jeg også tenkt meg!
Garasjerock
Og hva med konserten? Jeg mener å huske at den skulle bli holdt enten inne i stua eller ute i hagen, men at Crowded House i stedet foreslo at de kunne spille inne i garasjen til Nobs. Den var imidlertid så overfull at man først måtte kjøre ut bilen og flytte på noe hageredskap og en gressklipper før bandet kunne ta oppstilling blant hageslanger og annet du kan finne i en garasje/redskapsbod.
Egentlig skulle showcasen vare bare 20-30 minutter, men både trioen og vi 30-40 som hadde funnet veien til garasjen hadde det så knall at de bare fortsatte og fortsatte. Litt usikker på tidsaspektet, men tror ikke de ga seg før de hadde spilt godt over timen, kanskje nærmere halvannen.
Garasjerock på sitt beste!
Av Leif Gjerstad
Ps! Jeg intervjuet Crowded House i Montreux det året, og intensjonen var selvsagt å lime inn det intervjuet her. Men har dessverre ikke vært i stand til å finne intervjue, og legger derfor i stedet ved et intervju jeg gjorde med bandet i London for ganske nøyaktig 25 år siden, i juni 1991.
Les også: Fullt hus (arkivintervju fra 1991)
