Dream Syndicate: Ny plate etter 29 år

Dream Syndicate (Steve Wynn nr tre til høyre) gir denne uka ut sitt første album på 29 år. Foto: Chris Sikich/Dream Syndicate)

Dream Syndicate var et av 1980-tallets store amerikanske kredband, før de sprakk i 1988. Siden er Steve Wynn blitt norgesvenn som soloartist og med sine bandprosjekt. Men nå er det igjen Dream Syndicate det handler om, med album denne uka og Oslo-konsert neste måned.

– Egentlig har jeg aldri hatt noe mot å gjenforene The Dream Syndicate. At det aldri har skjedd, skyldes derfor mest at jeg har vært så travel med andre prosjekt. Og selvsagt det at begge bandets opprinnelige gitarister har vært uaktuelle. Karl (Precoda, journ.anm.) fordi vi ikke var på talefot og Paul (Cutler, journ.anm.) fordi han ikke hadde lyst, selv om vi forble venner, forteller Steve Wynn.

Les også: Dream Syndicate: Reddet av hobbyprosjekt (arkivintervju fra 1986)

Les også: Steve Wynn vinner igjen  (arkivintervju fra 1992)

Veldedighet i Bilbao

At bandet likevel ble gjenforent til slutt, forklarer han med en venn i Spania som hvert år arrangerer en veldedighetskonsert i Bilbao. Og etter at Steve Wynn (57) hadde spilt der noen ganger solo, ble han før arrangementet i september 2012 spurt om han ikke kunne komme med band?

– Jeg tenkte først på mine to andre band, Miracle 3 og Baseball Project, men det passet dårlig inn i kalenderen til noen av de andre. Det var da jeg begynte tenke seriøst på The Dream Syndicate. Jeg spurte Dennis Duck og Mark Watson fra gamlebandet, og da de sa ja kontaktet jeg Jason Victor, en litt yngre gitarist som jeg har spilt mye sammen med det siste tiåret. Og da han også var positiv, så var det bare å sette igang, forklarer Wynn.

Nytt liv

Foruten «bestillingsoppdraget» i Spania, førte det til en større turné som også landet i Norge sommeren 2013. Blant annet på Rockefeller i Oslo, og da vi den gangen traff Wynn var han så fornøyd med å spille med Dream Syndicate igjen at han antydet at det kanskje kunne komme en Dream Syndicate-plate. Muligens. Men kanskje ikke trolig.

Men nå foreligger altså «How Did I Find Myself Here?», en plate som tar vare på de kvalitetene som for 30 år siden gjorde Dream Syndicate til en av forgrunnsfigurene i den litt alternative delen av amerikansk rock, sammen med vennene i R.E.M. og Green on Red. Og ifølge Wynn vokste ønsket om en ny plate naturlig fram, etter hvert som de ble mer og mer overbevist om at «det nye DS» hadde mye mer å by på enn bare nostalgia.

Les også: De nye amerikanerne

Les også: R.E.M.: Fire gutter uten image (arkivintervju fra 1984)

Les også: Grønt lys for Green On Red (arkivintervju fra 1991)

– Det var en energi der som pekte framover, og vi følte behov for å ha noe nytt materiale i tillegg til det gamle. Vi ville spille inn noe som viste hva Dream Syndicate er i dag, men vi var også enig om at dersom vi ikke var storfornøyde med resultatet så skulle vi begrave tapene og fjerne alle bevisene en gang for alle. Men alt funket så bra i studio at vi skjønte at det måtte bli en plate.

29 år mellom firer’n og femmer’n

Selv om «How Did I Find Myself Here?» opererer innen et terreng som Dream Syndicate-fans lett vil kunne nikke gjenkjennende til, mener Steve Wynn at den også skiller seg litt fra fortida.

– En ting er at besetningen er en litt annen, og at Jason har tilført bandet noe nytt. I tillegg er 29 år mange år, og det skjer jo mye i livet i løpet av så lang tid. Du lærer nye ting, du hører nye ting og du opplever nye ting som alt sammen reflekteres i det du gjør. Jeg kan høre noe av oss slik vi var den gangen, men jeg kan også høre hvordan vi er blitt inspirert av band som kom etter oss. Pluss mye annet, sier Steve Wynn som tilføyer at han derfor opplever det nye albumet mer som «Dream Syndicates femte» enn som «den første av et nytt band».

– Det er en kontinuitet der vi ikke slipper unna. Det spesielle er bare at vi fra det fjerde albumet brukte 29 år før vi var klar med det femte.

Wynn mener også at det ved gjenforeninger kan være en vanskelig balansegang mellom gammelt og nytt.

– Hvis du bare gjentar det du har gjort tidligere, blir du slave av fortida. Men hvis du går for langt unna det opprinnelige uttrykket, blir jo hele gjenforeningen meningsløs.

Fra L.A. til New York

Steve Wynn er opprinnelig fra Los Angeles, og det var der The Dream Syndicate en gang i tiden markerte seg, med album som «The Days of Wine and Roses» (1982) og «Medicine Show» (1984). Noen år etter at bandet ble oppløst, kuttet han også over båndene med hjembyen og flyttet til New York. Der bor han fortsatt, og han nøler ikke med å si at dagens Dream Syndicate føles mer som et New York-band enn ei Los Angeles-gruppe.

– To av oss bor jo i New York, og for min egen utvikling var det å flytte fra vestkysten til østkysten utrolig viktig. Dessuten kom jo mange av våre største inspirasjonskilder fra New York, og vi ble ofte sammenliknet med Velvet Underground og Television. Så slik sett kan du vel godt si at The Dream Syndicate nå er kommet hjem.

– Men det blir kanskje litt trangt om plassen, dersom DS må dele tid og oppmerksomhet både med soloartisten Wynn og bandene Baseball Project og Miracle 3?

– Jeg tror det går bra. Jeg har alltid hatt evnen til å fokusere på det jeg driver med i øyeblikket, slik som plata med Emil Nikolaisen fra Serena Maneesh som jeg finpusser på nå. Men mest vil dette året helt klart handle om The Dream Syndicate. Vi har tross alt ventet med denne plata i 29 år, og da bør vi også gi albumet den plassen og tiden det fortjener.

Av Leif Gjerstad

Les også: Steve Wynn spiller baseball på Crossroad fredag (første gang publisert november 2015)

Legg igjen en kommentar