First Aid Kit var tidlig ute, Robyn viste styrke og Håkan Hellström overrasket alle til jul. Men også bak disse tre store navnene kom det gode svenske plater i 2018. Her er ti som trygt kan anbefales.
Som vanlig tar jeg dem alfabetisk heller enn i rangert rekkefølge. Men benytter likevel anledningen til å tipse om Avantgardet og framfor alt Sällskapet, blant de platene/artistene som kanskje er mindre kjent for norske lyttere.
PS! Har tydeligvis mistet den matematiske oversikten. Når jeg skulle publisere oppdaget jeg plutselig at de ti hadde blitt elleve…! Men i stedet for å slette en av disse, ber jeg heller om tilgivelse for tellefeilen. 🙂
Avantgardet «Alla känner apan»
Under ledelse av Rasmus Arvidsson framfører Avantgardet melodiøs skranglerock med rockpoetiske tekster som balanserer et sted mellom rennestein og en mer romantisk himmel.
First Aid Kit «Ruins»
Etter monsterhiten «Emmylou» har søstreduoen Johanna og Klara Söderberg tatt et skritt tilbake på «Ruins». Årets album føles mer intuitiv, samtidig som de i større grad blotter seg selv og sine indre følelser uten å forlate verken harmonier eller vakre americana-melodier.
Håkan Hellström «Illusioner»
Slik Dumdum Boys gjorde i Norge, overrasket Hellström Sverige med et nytt album bare et par uker før jul. På «Illusioner» klarer han å forene storslått crooning og symfonisk backing med personlige betroelser til noe stort og eget, slik bare Håkan kan.
Hästpojken «Hästpojken är död»
Som Hellström kommer også Hästpojken fra Göteborg og som Håkan har de også røttene trygt plantet i melodiøs og smått romantisk poprock. På sitt fjerde album høres de lettere ut enn noensinne, mens tekstene trekker i den helt andre retningen og skaper flott kontrast.
Sarah Klang «Love In the Milky Way»
Den 26-årige svensken har en stemme med masse soul som stortrives i det litt storslåtte og melodramatiske landskapet, mens hun selv glir sømløst mellom nettopp soul, pop og americana. En debut som vitner om et potensial utenom det vanlige!
Lykke Li «So Sad So Sexy»
Etter fire år gjør Lykke Li comeback med et album som styrer hennes indiepop mer i retning tidsriktig r’n’b, mens mørke powerballader og melankolien sikrer den personlige touchen. Balanserer fint mellom polert produksjon og emosjonell inderlighet.
Moneybrother «Det är dom dagarna jag vill sjunga om»
Etter flere utgivelser på engelsk har Anders «Moneybrother» Wedin konvertert til morsmålet. Først med en Wedin-plate i 2014, og nå altså også som Moneybrother. Forankringen i svensk visetradisjon trer dermed bedre fram, innenfor rammene av reflektert og soulstenkt poprock.
Robyn «Honey»
Et utrolig sterkt comeback! Etter åtte år vekk fra scenen er Robyn tilbake med en plate som styrer mot dansegulvet, samtidig som den oppleves som personlig og sensuell, uten å tippe over i det private.
Seinabo Sey «I’m a Dream»
28-åringens andre album har etablert henne i svensktoppen, med en stemme som imponerer både på det følelses- og styrkemessige plan. Powerballader, soul og sofistikert popete r’n’b. Alt gjør hun til sitt helt egne og personlige.
Sällskapet «Disparition»
Sällskapet har på en måte fungert som Thåström-gjengens industrirockavdeling. Men på tredjealbumet er Thåströms vokal erstattet med tyske Andrea Schroeder, mens Per Ossler og Niklas Hellberg maler ut europeiske stemninger som har den litt samme dekadente, distanserte valøren vi finner i tv-serien «Babylon Berlin».
Viagra Boys «Street Worms»
Stockholm-gjengen står trygt plantet i bredbeint og rølpete pønk/kraftrock, mens de leker med machoklisjeer i både uttrykk og tekster. Ironisk, underholdende og viagra-potent.
Av Leif Gjerstad
Les også: Årets ti beste norske album 2018
