(intervju opprinnelig publisert 1985)
(Oslo): Mens snømassene lavet ned over Østlandet kjempet den engelske gruppa Prefab Sprout tappert nordover E6 fra Göteborg mot Oslo. Litt slitne og forsinket ankom de Cirkus, men det kunne ingen merke da de noen timer seinere sto på scenen.
I hvert fall ikke de nærmere 800 tilskuerne som i sin store begeistring klappet inn gruppa fire ganger. Og noen få minutter etter at Prefab Sprouts aller største hit «When Love Breaks Down» tonet ut for annen gang i løpet av den halvannen time lange konserten, er det vokalist/gitarist/komponist Paddy McAloon sin tur å uttrykke glede:
– Noe slikt hadde vi aldri ventet oss! I løpet av denne turnéen har det skjedd en gang før at vi er blitt klappet inn til så mange ekstranummer, og da er det nesten litt flaut at vi må spille en sang to ganger. Men faktum er at vi med denne turnéutgaven av Prefab Sprout ikke har øvd inn flere låter. Vi synes det er bedre at vi forlater folk med et godt minne etter en timelang konsert enn at de skal forlate oss fordi to timer med Prefab Sprout blir kjedelig.
Fra Newcastle
Prefab Sprout kommer fra Newcastle og bak seg har de to kritikerroste LPer, «Swoon» og «Steve McQueen». Det store kommersielle gjennombruddet har imidlertid latt vente på seg, ifølge noen fordi gruppa er for flinke og sofistikerte låtskrivere.
– Det er mulig Prefab Sprouts plater kan virke noe avanserte sammenliknet med mange andre popplater. Men det er fordi det finnes så utrolig mye søppel på markedet, og da skal det ikke mye til for å skille seg ut! Jeg mener i hvert fall at våre sanger er både enkle og direkte, slik en god popsang skal være, sier Paddy McAloon med et lite smil og trekker fram Paul McCartney som sitt store forbilde.
– Jeg vet det ikke er «in» å like McCartney i dag. Men uansett hvordan du vrir og vender på det, så har McCartneys det tidsløse kvalitetspreget som så mange forgjeves prøver å etterstrebe.
Enkel og direkte
Av Prefab Sprouts egne LPer foretrekker McAloon ikke uventet den siste, «Steve McQueen». Den har litt av den enkle og direkte uttrykksformen han ønsker, hevder han.
– Men det er feil, slik så mange tror, at dette skyldes en utvikling i min låtskriving. Mange av sangene på «Steve McQueen» er faktisk eldre enn de på «Swoon», slik at den største forskjellen mellom våre to plater ligger på produksjonssiden. På «Steve McQueen» brukte vi Thomas Dolby som produsent, og han klarte å få fram sider ved vår musikk som ble borte på «Swoon».
Sier McAloon og forteller videre at samarbeidet med Dolby skal fortsette. Sammen har de to spilt inn en LP som vil bli gitt ut snart, som «Protest Songs».
– Den er blitt omtalt som min solo-LP, min «Nebraska». Men den er ingen av delene. Skal jeg først prøve å beskrive den vil jeg heller si at det er en uprodusert plate et sted mellom Springsteens «Nebraska» og Beatles «Let It Be», forteller McAloon.
Av Leif Gjerstad
(intervjuet ble opprinnelig publisert i flere aviser i desember 1985, denne versjonen er hentet fra Adresseavisen)
