(Intervju første gang publisert 18. august 2004)
– Artister trenger ikke å være politiske, men akkurat nå har jeg ikke noe valg. Jeg kan ikke lukke øynene for det som skjer rundt meg, sier Steve Earle.
Med åpne øyne kaster han seg derfor inn i den amerikanske valgkampen. Først med albumet «The Revolution Starts Now» som slippes neste uke, og seinere i høst med en USA-turné.
– Jeg var i Oslo den dagen USA invaderte Irak. Det var helt forferdelig, og ikke lenge etterpå presset sangene «The Revolution Starts Now» og «Rich Man’s War» seg fram. På vårparten spilte vi dem inn, fordi jeg måtte ha dem ut og turnere med dem før valget 2. november. Dette er en politisk plate og det blir en politisk turné, sier Steve Earle på telefon til Adresseavisen.
– På turneen konsentrerer vi oss om stater som står og vipper i valget mellom Bush og Kerry. Repertoaret vil utvilsomt bli preget av dette, men også utenfor scenen vil vi gjøre vårt for å mobilisere folk til å stemme – og stemme ut Bush. Og når vi har klart det, etter valget, setter jeg kursen for Europa og ganske sikkert også Norge igjen. Med litt mer normale konserter.
Kjempen våkner
Den 49-årige rebellen og aktivisten er ikke alene om å bruke musikken som våpen denne høsten. Artister som Bruce Springsteen, R.E.M., Pearl Jam, Dixie Chicks, Jackson Browne, John Fogerty og andre legger første uka i oktober ut på en «Vote For Change»-turné i de statene som står på vippen.
I den anledning har også Springsteen skrevet en kronikk i New York Times hvor han konkluderer med at for mye står på spill til å forbli partipolitisk passiv.
– Altfor mange sov da Bush startet sin krig mot terrorismen, og altfor mange var for redde for å kritisere utviklingen. Men nå innser mange at det var feil, og dermed har engasjementet vokst. Ikke siden Vietnam-krigen har engasjementet vært så stort blant artister, og som offentlige personer kan vi sikkert utgjøre en forskjell. Bush har vekket en kjempe fra sin tornerosesøvn, kommenterer Steve Earle og fortsetter:
– Det viktigste er likevel at amerikanere flest våkner opp og tar stilling. Mye tyder heldigvis på at det er i ferd med å skje, og derfor er jeg optimist, og tror at Kerry vinner valget.
En skitten krig
I sanger som «Home To Houston» og «Rich Man’s War» på sin nye plate, synger Earle at de fleste amerikanske soldatene i Irak ikke vet hvorfor de er der, bortsett fra at de trenger penger. Og at de som virkelig trenger pengene er fattige amerikanere langt unna maktens sentrum.
– USAs fattige betyr ingenting for regjeringen, og kan derfor ofres til å utføre deres skitne jobb, hevder Earle, som var tidlig ute med sin USA-kritikk etter 11. september. På albumet «Jerusalem» kort tid etter, ga han den amerikanske talibansoldaten John Walker en stemme i «John Walker’s Blues». Og for det ble Earle kalt forræder, boikottet og truet på livet.
– Jeg betalte for å si min mening. I dag er klimaet bedre, men noen av sangene på min nye plate blir helt sikkert for sterk kost for noen amerikanere. Av samme grunn vil mange radiostasjoner derfor styre unna plata, men jeg kan ikke la det stoppe meg fra å skrive om det som opptar meg mest. Og for tiden er det krigen, fastslår Steve Earle, som mange mener er for amerikansk musikk det Michael Moore er for amerikansk film.
De to er da også gode venner, og Moore ville ha med «The Revolution»-kuttet i sin film «Fahrenheit 9/11».
– Dessverre måtte han til Cannes med en ferdig filmkopi før vi rakk å spille den inn, men den kommer i hvert fall på DVD-versjonen, sier Earle før han avslutter med en liten bønn:.
– Det burde være unødvendig å si, men i disse tider er det viktig å minne om at det faktisk finnes mange bra amerikanere. Det er bare ikke de som styrer landet vårt for tida.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet første gang publisert i Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad august 2004)
Les også: Krigen dreper ikke engasjementet (intervju fra 2003)
Les også: Låtskriver med politisk hjerte (intervju fra 2015)
PS! Ser at noe er gått galt med avisfaksimilen. Må på Nasjonalbiblioteket for å hente ny versjon med bedre oppløsning.