(intervju opprinnelig publisert mai1997)
Oslo: – Vi legger opp til en real fest på Down On The Farm. Jeg pensjonerer meg som konsertartist etter denne turneen, og det må markeres på en skikkelig måte, sier Nanci Griffith.
Om snaue fire uker står Nanci Griffith og hennes Blue Moon Orchestra på Farm-festivalscenen. Fredag 20. og lørdag 21. juni feirer roots-festivalen utenfor Halden sitt tiårs-jubileum, med Nanci Griffith som fremste trekkplaster lørdag. Og hun feirer tilfeldigvis 20 års-jubileum som turnéartist.
– Det er mange år, og nå har jeg bestemt meg for at nok er nok. I løpet av disse 20 årene har jeg jobbet så mye at jeg på mange måter har forsaket livet. Det vil jeg rette opp nå, ved å trappe ned artistlivet og rydde plass for helt andre ting, sier 42-årige Nanci Griffith til NTB over telefon fra New York.
Husker Norge
Å fortelle presse og publikum at man gleder seg til en konsert, er en del av en artists forpliktelser. Men Nanci krever å bli tatt alvorlig når hun hevder at hun virkelig ser fram til konserten i Norge.
– Og ikke bare fordi det altså er avskjedsturneen min. Men vel så mye fordi jeg har spilt på Down On The Farm en gang før, i 1993, og det var en utrolig opplevelse. Det var min aller første konsert i Norge, og jeg fryktet det verste. At ingen ville komme og at ingen kjente låtene mine. Så ble det i stedet en seanse med et publikum hvor alle – foruten å kjenne sangene mine – i tillegg syntes å kunne alle tekstene utenat. Det varmet!
Samspill i fokus
Når Nanci Griffith nå kommer til Norge, er det sammen med sitt Blue Moon Orchestra, som også backer henne på det ferske albumet «Blue Roses From The Moons».
– Albumet er spilt inn live i studio, under overvåking av produsent Don Gehman. Med unntak av «Late Night Grand Hotel» fra 1991, er dette måten jeg har spilt inn alle mine plater på. Jeg tilhører den gamle tradisjonen hvor det magiske består i å treffe musikerne i et spontant møte, hvor det organiske samspillet står i fokus, forteller Nanci som av mange omtales som folk/countryens førstedame.
– Country har jeg lite å gjøre med, utover det at jeg bor rett utenfor Nashville, retter Nanci.
– Skal jeg absolutt båssettes, foretrekker jeg merkelappen «folkabilly», som bladet Rolling Stone i sin tid forærte meg. Det passer både på min fortid, med beatnik-foreldre, et hus fullt av folkplater og med min egen sans for pønk da jeg var ung.
Flere nye prosjekt
Selv om Nanci Griffith nå bebuder sin avskjed med turnélivet, er det ikke akkurat pensjonisttilværelsen som venter henne.
Når hun kommer hjem fra turneen står et samarbeid med Nashville Ballet og Nashville Symphony på programmet. Sammen skal de lage ballettforestillingen «This Heart», basert på sju sanger av Nanci Griffith. Forestillingen får premiere i 1999, men før den tid kan Griffith-fans se fram til både en roman («Two Of A Kind Heart») og en oppfølger til albumet «Other Voices, Other Rooms» fra 1993.
– På «Volume 2» av «Other Rooms» har jeg hentet fram 19 nye mer eller mindre kjente sanger, som jeg gjør mine tolkninger av, røper Nanci som presiserer at coverplatene ikke skyldes at hun har gått tom som komponist.
– Jeg har nok med egne sanger til å fylle flere nye plater. Men i dag bombarderes vi med så mange nye inntrykk at mange gamle juveler går i glemmeboka. «Other Voices»-platene bunner i mitt ønske om å presentere gamle sanger for et nytt publikum, i håp om at også nye generasjoner kan få glede av disse sangene, avslutter Nanci Griffith.
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert i NTB mai 1997)
