Bokdebutant: Lina-Marie Ulvestad Halås

Lina-Marie Ulvestad Halås (Foto: Blunderbuss/Anna-Julia Granberg)

«Debutroman om bygda, barndom og familie løftes av originale formgrep og sterk språkbevissthet» skriver det litterære tidsskriftet Bla om Lina-Marie Ulvestad Halås ferske bok. Møt forfatteren her!

Aktuell med romanen «Randhav» på Cappelen Damm

Kort om deg selv?

– Jeg er 27 år, oppvokst i Eide kommune i Møre og Romsdal. Jeg flyttet sørover da jeg fullførte videregående og har bodd her nede siden, i Drammen, i Bø, og nå i Oslo, hvor jeg har studert litteratur på Blindern. Nå jobber jeg deltid som lærer for å finansiere skrivingen. 

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Da vi var små hadde vi vennebøker, hvor vi blant annet skulle skrive hva vi ønsket å bli da vi ble voksne. Jeg fikk se en fra da jeg var ti, og der står det: Ridende detektiv/privatdetektiv/forfatter. Jeg vet ikke hvor bevisst jeg var rundt hva det å være forfatter egentlig handlet om den gang, men den tanken ble værende hele tiden. Egentlig har det kanskje aldri bare handlet om å ville være forfatter, for meg har det handlet mer om å bestemme meg for å bli utgitt, og å jobbe med skriving helt til jeg fikk det til.  

Hva handler boka di om? 

– «Randhav» handler om Evy, som er naturkonsulent. Da hun gjennom jobben får et oppdrag om å kartlegge et område noen mil fra morens hus, drar hun tilbake til bygda hun vokste opp i. I dette rommet prøver jeg å utforske følelsen av at tiden gjennom minner kan eksistere parallelt, både gjennom språket, og gjennom en gjennomgående allegori om Dr. Manhattan fra tegneserien «Watchmen», en mann som gjennom en ulykke på laboratoriet hvor han arbeider, får evnen til å se fortid, nåtid og framtid utfolde seg samtidig.  

Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka? 

– Idéen vokste fram litt etter litt. Første tekst til det som ble «Randhav» skrev jeg for åtte år siden. Teksten handlet om et ungt jeg som lekte Robin Hood, stoppet opp i skogbrynet og studerte broren sin mens han raket løv i hagen. Det var en annen tone i den teksten enn i det jeg vanligvis skrev, noe som viste seg for første gang. Dette blikket fortsatte å utvikle seg i løpet av årene. Det føltes virkelig som noe jeg gravde fram. 

Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?

– Jeg jogger en del, men er like mye ute med venner. Det er godt å sitte og pludre sammen med noen. Ofte hører jeg på lydbøker mens jeg pusler rundt hjemme, rydder opp alt jeg roter til når jeg jobber og skriver. Jeg er også glad i å sitte foran dataen. 

Av Leif Gjerstad

Flere bokdebutanter her!

Print Friendly, PDF & Email

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *