Musikkhistorien byr på utallige søskenkonstellasjoner. De fleste fikser det å være i band sammen godt, men ikke alle. Her er fem brødrepar som kranglet mer enn de sang harmoni.
The Kinks/Ray & Dave Davies (f. 1944 og 1947)
Ray & Dave var de to eneste guttene i en søskenflokk på ti, og ble tidlig rivaler på oppmerksomhetens arena. London-brødrene hadde likevel så tette bånd at Dave like etter at han dannet The Kinks ba storebror Ray om å bli med.
The Kinks ble raskt en suksesshistorie av de sjeldne, men for brødresamholdet var det ikke like bra. Det varte ikke lenge før Ray hadde blitt bandets naturlige leder, og selv om de i startfasen var nokså likeverdige låtskrivere ble Ray også på dette feltet snart den klart dominerende. Det fikk lillebror Dave til å teste solovingene allerede på 1960-tallet, parallelt med The Kinks.
De fortsatte sammen i bandet i mange år, men spenningen dem imellom skapte stadig større problemer. Selv hadde jeg det tvilsomme privilegiet å være tilstede på en konsert med bandet i London sommeren 1973, der Ray Davies fra scenen erklærte at han var så drittlei hele greia at han oppløse bandet, og straks etter kom i litt håndgemeng med broren. Med publikum som måpende tilskuere.
Til tross for krangelen fortsatte begge brødrene i The Kinks fram til bandet på 1990-tallet sa takk for seg. Da hadde Ray lenge vært den helt dominerende i gruppa, noe heller ikke sporadiske gjenforeninger siden har endret på. I et britisk intervju nylig bekreftet brødrene at det var umulig for dem å la være å krangle, men også at de gamle båndene som brødre gjorde det vanskelig å ignorere hverandre.
Les også: Groovin på Waterloo (Sunset)
Dire Straits/Mark & David Knopfler (f. 1949 og 1952)
For drøye 45 år siden startet de to brødrene Dire Straits sammen, men i dag verken spiller eller snakker de sammen.
Deres felles visjon fikk brødrene til å flytte til London og dele leilighet, den gangen de bestemte seg for å satse på musikken. Det gikk bra, til å begynne med. «Sultans of Swing» brukte riktignok lang tid på å ta av, men da først suksessen kom tok den Dire Straits helt til topps.
Men på toppen var det åpenbart for trangt om plassen. I hvert fall varte det ikke lenge før brødrene Knopfler kranglet om det meste. Lillebror David beskyldte storebror Mark for diktatoriske tilbøyeligheter. Mark ville bestemme alt og behandlet David med manglende respekt og likegyldighet, hevdet han.
At det var spenning innad i gruppa ble demonstrert første gang Dire Straits var i Norge, høsten 1979. Da jeg (sammen med 3-4 journalistkolleger) skulle intervjue bandet på Ambassadeur Hotel i Oslo, kom de uten Mark. Han var forsinket, fikk vi vite, men skulle komme etterhvert. Og det gjorde han, men da vi etter et kvarter med de andre kastet oss over den nyankomne Mark og lot de andre bare sitter der, ble bandet tydelig provosert. De reiste seg og gikk, mens David på veien ut freste «You’re rude» til oss.
Godt mulig at vi journalister var litt uhøflige, men reaksjonen var likevel påfallende og vitnet om alt annet enn god kjemi i bandet. Det gikk da heller ikke mange måneder før beskjeden kom at David hadde forlatt Dire Straits, midt under innspillingen av bandets tredje album «Making Movies».
Mens David prøvde seg på en ikke altfor vellykket solokarriere, tok Mark Knopfler Dire Straits til nye høyder før han selv gikk solo i 1995 med stor suksess. I dag har brødrene visstnok minimal kontakt, og David hevder at han aldri angret et sekund på å forlate Dire Straits og at han er mye mer tilfreds med livet nå enn da han måtte jobbe sammen med broren. Han innrømmer likevel at det er litt trist at det skulle gå slik med brødreforholdet og at barna deres nå vokser opp uten å kjenne sine fettere og kusiner.
Creedence Clearwater Revival/John & Tom Fogerty (f. 1945 og 1941)
Brødrene Fogerty hadde spilt sammen i mange år, før Creedence Clearwater Revival fikk sitt store gjennombrudd seint på 1960-tallet. Men mens det i mange slike sammenhenger er storebroren som tar kommandoen, var det lillebror John som strammet tøylene i CCR. Han var ikke bare vokalist og frontfigur, han var dessuten bandets viktigste låtskriver. Det skapte store problemer da de skulle spille inn albumet «Cosmo’s Factory» (1970). John krevde full kontroll både over musikk og business, og hevdet at det ville gå helt galt dersom de lekte demokratiske.
Dette skapte så stor misnøye at Tom forlot bandet før året var omme, og to år etter det igjen gikk Creedence Clearwater Revival over i historien. Men det gjorde dessverre ikke brødrekrangelen. I 1978 saksøkte Tom lillebror John over rettighetene til CCR-låter, og striden varte i flere år før konflikten ble løst utenfor rettsalen.
Da var imidlertid allerede forholdet så betent at en forsoning syntes umulig. Riktignok gjorde de et par forsøk på å ta kontakt og komme hverandre litt i møte, men det var mer av hensyn til deres mor enn et ektefølt ønske om å bilegge striden. Dermed forble de bitre uvenner helt fram til Toms død i 1990, selv om John i ettertid har sagt at han ikke lenger føler nag til sin avdøde storebror og mest husker det gode og nære forholdet de hadde under oppveksten.
Les også: John Fogerty: Swamprocker gjennom 50 år
Oasis/Noel & Liam Gallagher (f. 1967 og 1972)
Da Oasis dukket opp tidlig på 1990-tallet, sto krangelen med Blur om britpoptronen sentralt. Men (den medieskapte?) konflikten med Albarn & Co ble snart helt overskygget av den intense krangelen mellom de to Gallagher-brødrene. Spesielt lillebror Liam hadde en egen evne til å slenge med leppa og innimellom alle sine verbale «fuck» gjøre sitt beste for å fornærme storebror Noel.
Mulig konflikten også ble forverret av at maktforholdet dem imellom syntes veldig uklart. Det var Noel som var bandleder og den store låtskriveren, men det var Liam som var vokalist og den store frontfiguren. Og i stedet for å holde krangelen internt, kjeftet de for åpen scene. Ofte til stor fornøyelse for publikum, men det var også trist og litt patetisk å se dem gyve løs på hverandre.
Kranglefantene fra Manchester lot det heller ikke bli med bare ord, de brukte også nevene på hverandre når alle «fuckene» var oppbrukt. Og de ble aldri ferdige. Nesten hele Oasis-historien er preget av utallige episoder hvor spesielt Liam erklærte at det var over, han gadd ikke mer. Mens storebror Noel i 2000 kvitterte med å si at hadde det ikke vært for at de faktisk var brødre, ville han ha sparket Liam ut av Oasis for mange år siden.
Selv om de kranglet, var det også klart at de kreativt trengte hverandre – og dermed holdt sammen helt til 2009 før Oasis endelig ble oppløst. Men det var ikke nok for å sette en stopper for krangelen. Også etter Oasis fortsatt de å fornærme hverandre. Aller mest Liam, som i 2011 blant annet påsto at han heller ville spise sin egen drit, enn å spille i band med Noel igjen.
Det er nå 13 år siden, men vi kunne lett funnet mer aktuelle eksempler på drittkasting fram og tilbake. For krangelen mellom Noel og Liam har levd i beste velgående helt fram til nå, og det er derfor nyheten om at Oasis skal gjenforenes har skapt så mange overskrifter rundt om. Vi får si det med debutalbumet som torsdag 29. august fylte 30 år. Skal Oasis virkelig gjenforenes? Definitely. Maybe.
Les også: Oasis: Villblomst i rockeørken?
The Everly Brothers/Don & Phil Everly (f. 1937 og 1939)
Som duo ble The Everly Brothers kjent for sin skjønne harmonisang, men bak scenen var forholdene langt mindre harmonisk.
De var fortsatt tenåringer da de debuterte og fikk sitt gjennombrudd, og i flere år syntes brødrene å trives sammen like godt som de sang sammen. Men kanskje stemte ikke det helt med virkeligheten, for allerede i 1970 uttalte Phil at brødrene bare hadde hatt en eneste krangel. Men den hadde til gjengjeld vart i 25 år. Noe som skulle bety fra de var smågutter.
Utad eksploderte imidlertid uenigheten først i 1973, da Don møtte full på jobb (dvs konsert) og brødrene begynte å krangle på scenen. Kjeftinga ble straks så pass voldsom at Don kastet fra seg gitaren og forlot scenen med beskjeden «Jeg er ferdig med Everly Brothers». Phil fullførte konserten alene, men misnøye i salen fikk ham til å skrike «The Everly Brothers døde for ti år siden» til avskjed.
Det skulle gå ytterligere ti år før brødrene kom sammen igjen. Etter en London-konsert høsten 1983 spilte de inn albumet «EB ‘84», med Dave Edmunds som produsent. Samme år la de også ut på turné, men mye tyder på at den handlet mer om penger enn lyst. I hvert fall unngikk de hverandre mest mulig utenfor scenen, og da de skulle intervjues gjorde de det hver for seg. Ifølge Dave Edmunds preget avstanden også innspillingen av «EB ‘84». Brødrene gjorde det de skulle, men sørget for at de slapp å være i studio samtidig.
Don og Phil ga ut ytterligere to Everly Brothers-album på 1980-tallet, og jobbet sporadisk sammen også de neste 20 årene. Men det skyldtes erkjennelsen av at deres markedsverdi var langt større som duo enn som solo hver for seg.
Phil Everly døde i 2014, uten at brødrene hadde klart å løse flokene i sin livslange krangel. I 2021 døde også Don Everly.
Av Leif Gjerstad
