Göteborg: Det sies at ingen blir profet i eget land. Det gjelder ikke Håkan Hellström. I helgen ble han båret på hendene av 140.000 jublende fans på Ullevi, og 42-åringen kvitterte med to uforglemmelige festkvelder i egen hjemby.
Her må jeg riktignok innrømme at jeg bare var tilstede på den andre av hans to Ullevi-konserter, den på søndagen. Men rapporter fra lørdagskonserten forteller om det samme vi opplevde søndag: en spillekåt og sprudlende Hellström. Et velvillig publikum som vil fest. En produksjon som er storslått grandios. Og legg til det et strålende sommervær av typen vi ikke får oppleve for ofte. Det ble en gedigen fest!
Berikende kontraster
En av hemmelighetene bak Hellströms suksess er kontrasten musikken hans byr på. Tekstene handler gjerne om å snuble på livets vei, med usikkerhet, angst, fremmedgjøring og kjærlighetssorg som fire naturlige stikkord. Formidlet på en enkel og rett fram måte som alle kan gjenkjenne seg i. Men samtidig sprudler musikken av energi og livsglede på en måte som forteller at det ikke er så farlig om vi «ramlar». Det er menneskelig å snuble, og faen, kom igjen! Vi klarer å reise oss igjen!
Midt oppi all suksessen har Håkan Hellström i tillegg klart å bevare en sjarmerende ydmykhet. Han er fortsatt bara denna lilla pojken från Göteborg som med stor forundring betrakter alt som har skjedd med han siden barndommen i Västra Frölunda.
Nye utfordringer
Alt dette har også preget konsertene hans, men nå som han entrer stadionformatet møter han nye utfordringer. Hvordan klare å bevare ydmykheten og spille på de emosjonelle kontrastene i musikken når du står foran et jublende folkehav på 70.000 som er kommet for å få en fest?
Ifølge Dagens Nyheters anmelder var dette noe Håkan Hellström lørdag ikke hadde funnet svaret på. Anmelderen følte at kontrastene som er så viktige for Hellströms musikk forsvant i bestrebelsene av å skape fest som nådde også de aller lengst bak på Ullevi.
Til en viss grad kan jeg både se og følge innvendingene, og på søndagen nærmet vi oss i enkelte partier (spesielt de nye låtene) U2-pompøsitet, med gitarer og rytmeseksjon som dunderrullet over stadion. Samtidig som måten han bruker piano og saksofon i samspill på automatisk leder tankene hen til Bruce Springsteen & The E. Street Band.
Tilpasset format
Ja, Håkan Hellström har tilpasset seg stadionformatet, men han har tilnærmet seg det med en varme og lekenhet som ivaretar kjerneverdiene i musikken hans. Noe som på Ullevi søndag betød at han inntok scenen med bilde av idolet Freddie Wadling (som døde sist uke og gjestet Hellströms 2014-konsert på Ullevi) på bakskjermen. Og mens Wadling-sang strømmet ut over anlegget, skuet Hellström undrende ut over folkemengden som for å si «nei, dette er ikke sant. Dette er bare en drøm».
Hellströms holdning illuderer at det er Wadling og folket som er hovedpersonene, selv er han bara den där lilla grabben som av uforståelig grunn er blitt plassert på scenen. Bare for i neste øyeblikk å eksplodere i en soulstenkt versjon av «Två steg från paradise» og en råsterk førstehalvtime som oser av styrke og selvtillit. Og i «Tro och Tvivel» blåste Hellström vekk det siste fnugget av tvil vi måtte ha hatt.
Flere gjester
Som seg hør og bør på slike ekstravagante konserter, hadde Håkan Hellström også med seg noen gjester på scenen. Sven-Bertil Taube (sønnen til Evert som så åpenbart har betydd mye for Hellström), fikk framføre «För sent för Edelweiss» sammen med Håkan, mens de nye stjerneskuddene Miriam Bryant og Seinabo Sey tilførte konserten flere følelsesstrenger, da de sang hver sin kjærlighetsduett med Hellström.
I tillegg fikk vi et hyggelig gjensyn med Hellströms gamle ungdomskompis og gitarist Daniel Gilbert, som han en gang i tiden startet Broder Daniel sammen med. Og ikke minst, Thåström! Kveldens store overraskelse skapte andektig ro på Ullevi da han med sedvanlig spastiske armbevegelser la hele sin sjel i «Men bara om min älskade väntar», Dylan-låten som i Göteborg-bandet Nationalteaterns tapning er blitt en moderne, svensk klassiker.
Folkefest for 70.000
Da konserten nærmet seg sin slutt, kom også publikumstallet opp på storskjermen: 70.144. En nordisk rekord for betalte enkeltkonserter som kan misbrukes i størst-er-best-leken, men som her fungerte som en ramme rundt den store happeningen vi alle visste vi var med på. Godt hjulpet av Hellström som fikk god anledning til å filosofere rundt dette, mens han pekte på oss, en etter en, med småkommentarer om den enkelte og hvor viktige hver av oss hadde vært for å skape denne kvelden.
Det fikk vi i og for seg også høre da 70.000 struper stemte i med ekstravdelingens ekstatiske versjon av «Känn ingen sorg för mig Göteborg», før «Det kommer aldrig va över för mig» og «Du är snart där» tok oss helt i mål med et storslått fyrverkeri som lyste opp nattehimmelen over Ullevi.
Det vil si, helt i mål var vi likevel ikke. Med Göteborgsymfonikerne i ryggen ga Hellström publikum «Nu kan du få mig så lätt» før alle sa takk for seg og forlot scene og stadion. Unntatt Håkan Hellström, som drøyde og drøyde og nesten barnslig entusiastisk gikk fra side til side på scenen, tok seg til hjertet og vinket og takket til alle de i folkehavet han kunne nå. Stor nok til å skape folkefest for 140.000, men fortsatt ydmyk nok til å vise oppriktig glede og takknemlighet for å få være del av festen.
Av Leif Gjerstad
Les også: Håkan-feber i Sverige
Se video:
Håkan Hellström «Känn ingen sorg för mig Göteborg»
