I løpet av konserten synger Thåström både «magiskt oändligt» og «magnifikt». Begge uttrykkene passer godt som oppsummering av seansen i Oslo Spektrum fredag.
Spektrum-konserten var den nest siste på årets vinterturné. I kveld står Avicii Arena (Globen) for tur hjemme i Stockholm, deretter kan Thåström trekke seg litt tilbake før det blir en ny runde utendørs til sommeren. Med førstestopp på Öland 16. juli og et nytt norgesbesøk 1. august, denne gangen i Trondheim.
De lyse sommerkveldene vil ventelig tvinge fram endringer i det stilfulle scenedesignet på årets vinterturné, men om det vil få noen særlige konsekvenser for repertoaret gjenstår å se. For samtidig som det sikkert kan være fristende med noe nytt, funket det så bra i Oslo Spektrum fredag at det kan være et argument for å la det meste bli ved det samme.
Poetisk industriblues
Vi får se. Sikkert er i hvert fall at Thåström i Oslo Spektrum overbeviste nok en gang, med sin poetiske industriblues balanserende fint mellom det vare og brutale. For enten han skurrer og blåser ut i låter som i «Körkarlen», «Ingen sjunger blues som Jeffrey Lee Pierce» og mastodontiske «Old Point Bar» eller kryper inn i det vare hjørnet med nummer som «Saker som hon gör», «Det bästa av allt», og «Sönder Boulevard» har han hele veien full kontroll. Med den ene foten i svensk trubadurtradisjon og den andre i støyende industrirock, byr Thåström på en poetisk intensitet som selv på det mest lavmælte utstråler en magnetisk kraft.
Og det uten flørting med publikum. Thåström gjør sin egen greie, og nøyer seg med et «Varsågoda» her og et «Tack för det» der, før han mer enn en time inn i konserten finner tida moden til å snakke med dem nedenfor scenekanten. Og da nøyer han seg med frasen «Välkommna, förresten! Oslo, underbart» før han dundrer videre i en herlig rå versjon av nye «Norrut/Söderut». Og bandet? Det fikk han aldri tid til å presentere…
Bedre enn debuten?
Konserten fredag var min andre med Thåström denne vinteren, etter at jeg også var til stede på turneåpningen i Uppsala for halvannen måned siden. Da jeg forlot den konserten var jeg så fornøyd at det ikke gir så mye mening med lange utlegninger om «bedre eller dårligere» nå. Spesielt som førstegangsinntrykk alltid har noe som seinere gjentakelser vanskelig kan matche.
Likevel lurer jeg på om ikke Spektrum-konserten var enda litt hvassere enn turnéstarten. Lyden opplevde jeg i hvert fall som litt bedre og litt renere i Spektrum, samtidig som Thåström og hans band (med brettspiller Nicklas Hellberg og gitarist Christian Kjellvander i sentrale posisjoner) har skrudd sammen settet enda tettere siden sist.
Vellykkede justeringer
Det kan både skyldes at de har fått trimmet musikken litt underveis i turneen, og at de små justeringene i repertoaret har vært til det bedre. Mye er naturlig nok ved det samme, men mellom nærmest identiske innledninger og avslutninger, har han underveis i turneen både kastet om en del på rekkefølgen av låtene og byttet ut et par av dem. Og så bra som både «Papperstunna väggar» og «Sönder Boulevard» sitter i Spektrum, undres jeg over at Thåström utelot dem i startfasen av turneen.
«Magiskt oändligt» åpner Thåström konserten i Oslo Spektrum med. «Magnifikt» synger han litt seinere i perlen «Stora långa gatan». Begge uttrykkene passer godt som beskrivelse på konserten med det snart 68-årige svenske ikonet.
Av Leif Gjerstad
PS! Jeg anmeldte konserten også i Uppsala 30. januar, og skrev litt mer detaljert om musikken og bakgrunnen for bandet og turneen der. Det aller meste som står der kunne blitt brukt også i Spektrum-anmeldelsen, men heller enn å gjenta det så henviser jeg eventuelt interesserte til anmeldelsen «Til tider magisk» her!.
