Våren 1973 hadde jeg besøkt en kompis i Stockholm og akkurat satt meg i bilen, da det traff meg. Ut fra bilradioen strømmet ukjent musikk så sterk at jeg måtte svinge inn til fortauet og guffe opp. Hvem faen var dette?!?!?!
Svaret var en ung fyr fra New Jersey, og låten som jeg kicket så voldsomt på var «Blinded By the Light». Åpningskuttet på Bruce Springsteens debut-LP «Greetings From Asbury Park, N.J.». Torsdag 5. januar 2023 er det 50 år siden LPen ble utgitt.
I Asbury Park i hjemstaten New Jersey feires begivenheten torsdag både med et symposion om albumet med noen E. Street Band-medlemmer til stede samt en konsert på klubben Langosta Lounge, hvor lokale artister framfører låtene på «Greetings»-albumet i den rekkefølgen de kommer på plata.
Trang start
Men den gangen, 5. januar 1973, var det naturlig nok ikke like mye ståhei rundt utgivelsen av den 23-årige New Jersey-artistens første LP. Bruce Springsteen hadde riktig nok skaffet seg en lokal og lojal tilhengerskare, men den var tross alt ikke større enn at det lenge rådde en viss usikkerhet rundt skjebnen til dette lavbudsjettprosjektet. Alle var ikke like overbevist om at plata var god nok til å lansere en helt ny artist.
Riktignok var dette bare noen få måneder etter at plateselskapslegenden Albert Hammond i Columbia Records hadde hatt Bruce Springsteen på audition og blitt overbevist. Hammond, som tidligere hadde signet blant andre Bob Dylan, Billie Holiday og Aretha Franklin, mente han hørte «en ny Dylan» i Springsteen. Han hadde tro på fyren og ville spille inn et akustisk-orientert singer/songwriter-album med ham.
Kompromiss
Det var bare en liten hake med det hele. Bruce Springsteen ville helst spille inn en LP med et band, mens både manageren Mike Appel og John Hammond foretrakk «trubaduren». Dessuten ønsket både Appel og Springsteen å økonomisere best mulig med forskuddet på 25.00 dollar som de fikk av Columbia Records. De ville ha mest mulig igjen til annet, så det måtte bli en lavbudsjett-innspilling. Det måtte bli et kompromiss, der målet var å gjøre ferdig alt i løpet av ei uke i det lille studioet 914 Sound Studios i New York, og der Springsteen kunne ha med noen musikere på noen låter, men ikke alle på alle.
Dermed kunne han i juni 1972 trekke inn gamle bandkompiser som David Sancious, Garry Tallent og Vini «Mad Dog» Lopez i studioet, men måtte sende hjem bestevennen Steve van Zandt allerede første dag. Avtalen og budsjettet la sine klare begrensninger.
Med eller uten band
Uenigheten om den musikalske kursen manifesterte seg også da Springsteen forlot studioet. Selv likte han dem med bandet best, mens Appel og Hammond foretrakk dem med soloartisten Springsteen. Det ble nok et kompromiss, med fem bandlåter («For You», «Growin’ Up», «Does This Bus Stop at 82nd Street?», «It’s Hard to be a Saint in the City» samt «Lost in the Flood») og fem trubadur-låter («Mary Queen of Arkansas», «The Angel», «Jazz Musician», «Arabian Nights» og «Visitation at Fort Horn»).
Med disse ti låtene på plass var alle de tre hovedpersonene fornøyde. Men, skulle det vise seg, ikke plateselskapssjef Clive Davis. Da han fikk høre de innspilte låtene var beskjeden at mye var bra, men ikke godt nok til at CBS ville gi det ut. Platamanglet den ene «hiten» et album med en helt ukjent artist trengte for å skape oppmerksomhet, mente Davis og sendte Springsteen hjem for å finne et par nye låter.
Endelig fornøyd
Bruce Springsteen gjorde slik han ble bedt om, og skrev to nye låter, «Blinded By the Light« og «Spirit in the Night« som begge ble spilt inn 11. september 1972. På disse fikk han også med seg Clarence Clemons, som forgyllet Springsteens låter med sine fete saksofoner.
Og nå var også Clive Davis fornøyd. Man sluset inn de to nye låtene på plata, samtidig som man kastet ut trioen «Jazz Musician», «Arabian Nights» og «Visitation at Fort Horn», slik at man satt igjen med de ni som i dag utgjør «Greetings From Asbury Park, N.J.».
Ok mottakelse
Da plata ble utgitt 5. januar 1973 ble den møtt med stort sett sympatiske og positive anmeldelser, selv om det var langt mellom de helt store lovordene. De fleste syntes å mene at Bruce Springsteen helt klart hadde potensial, men også at musikken og tekstene innimellom kunne renne over med litt vel mye. Den unge entusiasten behersket åpenbart ikke begrensningens fine kunst.
Heller ikke platesalget ble vel helt som plateselskapet hadde håpet. I løpet av det første året solgte LPen kun 25.000 eksemplarer, men buzzen rundt Bruce Springsteen var likevel stor nok til at han fikk fornyet tillit og før 1973 var omme kunne slippe sitt andre album (og første med E. Street Band), «The Wild, The Innocent & The E. Street Shuffle».
Og derfra gikk det bare en vei videre, til superstjernen som solgte ut 100.000 billetter til sommerens to Voldsløkka-konserter på rekordtid. Men det er en helt annen historie.
Av Leif Gjerstad
Les også: Bursdagshilsen til Springsteen
Les også: Et livslangt løp fra New Jersey til New Jersey
Les også: Da Leffe droppet Springsteen
