Ryman Auditorium, Roundhouse og Paradiso. Tre legendariske konsertsteder I tre ulike byer. Jeg har bare vært på to av dem, men fikk lyst til å skrive om alle tre.
Og bakgrunnen er at jeg oppdaget at First Aid Kit i natt norsk tid spilte på Rymans i Nashville, og at de også skal spille på Roundhouse i London (1. mars) og Paradiso (7. mars) i Amsterdam, før de to svenske søstrene Klara og Johanna Söderberg kommer til Oslo Spektrum 13. mars.
Ryman i Nashville
For alle med litt interesse for country/americana er Ryman Auditorium et begrep på linje med Åges Royal Albert Hall. Det er countryens finstue, og det var vert for det ukentlige radioshowet Grand Ole Opry fra 1943 til 1974. I løpet av disse 31 årene sto de fleste av den tidas store stjerner på Ryman-scenen, men den gamle bygningen bød på så kummerlige forhold at man besluttet seg for å flytte hele showet til nybygde Opryland.
Det innledet nærmere 20 turbulente år for Ryman, med ingen aktivitet, stengte dører og rivningsspøkelset konstant hengende over seg. Men nye eiere med sans for stedets historiske verdier ga Ryman nytt håp ved inngangen til 1990-tallet. Og i 1991 spilte Emmylou Harris tre akustiske kvelder der.
På grunn av bygningens elendige forfatning, fikk ingen oppholde seg verken på eller under balkongene, slik at kun 200 fikk sett konsertene hver kveld. Likevel er det de tre konsertene som ga Ryman nytt liv, etter at Emmylou Harris ga ut konsertopptak derfra på albumet «At the Ryman».
Plata sikret Emmylou en Grammy og stedet renessanse. For like etter kom de nye eiernes beslutning om å renovere hele bygningen og gi det tilbake dens gamle glans. Ombygningen var klar i 1994, og i 1998 flyttet til og med Opry tilbake til Ryman og har siden sendt showene sine derfra tre måneder i året.
En liste over de som har stått på Ryman-scenen vil være nærmest meningsløs. Bedre å konstatere at nesten «alle» har spilt der, og at First Aid Kit akkurat har gått av scenen når dette publiseres.
Ryman er for øvrig det ene av disse tre stedene jeg selv ikke har vært på. Det vil si, jeg har vært i bygningen, hatt omvisning med kjentfolk, gått i gangene bak scenen og følt på stemningen. Men de gangene jeg har vært i Nashville har det akkurat de dagene enten ikke vært noen konserter eller de har vært utsolgt. Men en dag…
Roundhouse i London
Til gjengjeld har jeg vært mange ganger på Roundhouse i London, selv om det også begynner å bli noen år siden. Den gamle lokstallen, som har fått sitt navn på grunn av sin runde form, ble lenge brukt som lagerbygning, før noen glupe hoder på 1960-tallet fant ut at det kunne egne seg som et kulturhus med ulike aktiviteter i ulike deler.
Det er likevel som konsertsted Roundhouse i Chalk Farm etablerte seg, og premierekvelden i oktober 1966 med Soft Machine og Pink Floyd på plakaten sier litt om profilen de ønsket seg. For selv om de to bandene på det tidspunktet ikke var så store fikk de jo en viss betydning etterhvert.
Undergrunnsprofilen til Roundhouse gjorde stedet i noen år til det hippeste i London, samtidig som det var stort nok til at også større artister søkte seg dit. Slik som Rolling Stones, Jimi Hendrix, The Doors og Led Zeppelin, bare for å nevne noen.
Jeg var der flere ganger på midten av 1970-tallet, og syntes det runde, terrasserte lokalet med brede trinn hvor man kunne ligge og nyte musikken med litt rock’n’roll-tobakk var like spesielt som herlig. Jeg mener bestemt at jeg så Gong der, men ellers var det helst mindre (om enn gode) band jeg fikk med meg. Med kultheltene og hippiegjengen Global Village Trucking Company som mulige favoritter.
Roundhouse stengte dørene i 1986 grunnet dårlig økonomi, men huset noen sporadiske arrangementer også de neste par tiårene. Etter kraftig ombygning ble stedet I 2006 åpnet som ordentlig og konsertlokale igjen, med George Michael som en av de første etter gjenåpningen. I dag er Roundhouse etablert som et av Londons mer populære konsertlokaler, med en kapasitet rundt 5000. Kanskje jeg bør la være å nevne at jeg ikke har vært der siden gjenåpningen for snart tolv år siden?
Paradiso i Amsterdam
Så var det endelig Paradiso i Amsterdam. Den gamle kirken i Amsterdam som lå brakk da hippier i 1967 okkuperte stedet for å omgjøre det til konsert- og kulturlokale. Etter bare noen måneder kom politiet og kastet ut okkupantene, men litt typisk for den politiske stemningen i Amsterdam på den tiden ble myndighetenes trekk å starte noe tilsvarende som hippiene i de samme lokalene. Og sammen med Melkweg bare et par steinkast unna på den andre siden Leidseplein, ble Paradiso det store samlingstedet for hippier og andre motkulturelle med sans for litt speisa og eksperimentell rock. Det hjalp sikkert også at Paradiso var et av de aller første (om ikke det aller første?) stedene i Amsterdam hvor det var lov å røyke cannabis.
Jeg har selv vært på Paradiso flere ganger, og uten å være helt sikker lurer jeg på om ikke første gang var i 1972, da jeg så spacerockerne Hawkwind spille der. Det var den gangen Lemmy fortsatt spilte i bandet og det var den gangen de hadde med seg danseren Stacia på scenen. Noen ganger kledte hun seg helt naken, og denne kvelden i 1972 var en slik anledning. Det ble en uforglemmelig kveld «in search of space», og ikke bare på grunn av Stacia.
Av Leif Gjerstad
Les også: Leffe, Lemmy og damene
Les også: Emmylou Harris: Forkjølet countrydronning
