Gjennom 446 sider forteller Mohamedou Ould Slahi i «Dagbok fra Guantánamo» om år med tortur og fornedrelse. Tretten år i fangenskap uten dom har likevel ikke fratatt ham troen på mennesket og livet. 44-åringen drømmer om å bli fri – og få drikke te med sine voktere.
Mohamedou Ould Slahi har vært fengslet i den beryktede Guantánamo-leiren siden 2002, uten å ha blitt siktet for konkrete lovbrudd. En liknende situasjon har dessverre mange av hans medfanger også opplevd, men Slahi er den første som fortsatt sitter i fangenskap som kommer med bok derfra.
I «Dagbok fra Guantánamo» skildrer 44-åringen fra Mauretania både livet før han ble satt i amerikansk fangenskap, og alle avhørene på vei til og i leiren i Guantánamo. Historien er sjokkerende lesing, med alle detaljerte (men ikke overdrevne) beskrivelser av ulike torturmetoder, forhørsteknikker, seksuell fornedrelse og andre overgrep elektroingengiøren er blitt utsatt for. Men det er også fascinerende å se hvordan Slahi midt oppi det mørke klarer å bevare en tro på humanismen og hvordan han makter å tegne et bilde av seg selv som et helt menneske. Fange ja, men også et menneske med humor og med forståelse for sine vokteres situasjon og liv.
2500 sensurinngrep
Dagboka ble skrevet i 2005, men det tok sju år før de amerikanske myndighetene friga materialet. Og det først etter å ha utstyrt manus med totalt rundt 2500 svartsladder, fra enkelte ord (gjerne navn som kan identifisere personer) til hele avsnitt som strekker seg over en tilnærmet side.
Den amerikanske forfatteren, PEN-profilen og menneskerettighetsaktivisten Larry Siems har aldri hatt mulighet til å treffe eller snakke med Slahi, men har «på avstand» hatt oppgaven med å bearbeide dagboksnotatene til ferdig bok, og han har valgt å beholde svartsladdinga for å synliggjøre det myndighetene har sensurert. Siems har også brukt offentlige dokumenter i et vellykket forsøk på å «fylle ut hullene» svartsladdinga medfører, markert med små fotnoter i boka.
Gir torturofrene et ansikt
Torsdag 19. februar var Siems i Oslo og på Litteraturhuset, i forbindelse lanseringen av «Dagbok fra Guantánamo» i Norge. Han har tidligere skrevet bok om amerikansk tortur og forhørsteknikk på Guantánamo, og forteller at han under arbeidet med torturboka gjennomgikk ca140.000 offentlige dokumentsider. Det var under dette arbeidet han fant historien om Mohamedou Ould Slahi.
– Jeg kjente godt til avhørsmetodene i Guantánamo, men tilfellet Slahi var spesielt fordi det var så godt dokumentert. Og da jeg fikk kjennskap til dagboka, forsto jeg at Slahi kunne være den som ga de uhyrlige overgrepene et ansikt, fortalte Siems da jeg traff ham torsdag formiddag, i et intervju jeg gjorde for Adresseavisen og som skal på trykk mandag 23. februar.
Neppe alene
Det skremmende med tilfellet Mohamedou Ould Slahi er ikke bare at han har vært torturert og fengslet i 13 år uten å ha blitt siktet for noe lovbrudd, men også at man må forvente at «fange 760 Guantánamo» ikke er et særtilfelle. Med aller største sannsynlighet er det andre i leiren som kan fortelle om liknende opplevelser, forskjellen er bare at Slahi har klart å sette ord på sine erfaringer og fått dem formidlet til lesere i mange land.
Et naturlig spørsmål som reiser seg etter å ha lest «Dagbok fra Guantánamo» er naturlig nok hvordan et sivilisert land som USA kan gjøre noe slikt som dette? I Adressa-intervjuet peker Siems på frykten, kaoset, panikken og hevnlysten etter 11. september som forklaringsfaktorer.
– Når panikken melder seg er første impuls tortur. Men fordi man vet det er galt, blir neste impuls hemmelighold. Så har de som har kontrollert narrativen skjult fakta og
forsvart Guantánamo ved å vise til rikets sikkerhet, mens avhørsmetodene er blitt omtalt som «røff behandling». Ikke tortur. Dette har skapt en pro-Guantánamo holdning i USA.
Mer i Adressa
I intervjuet snakker Siems også om president Obamas rolle, lukking av Guantánamo, kampen om den amerikanske opinion og ikke minst om tilstanden i dag og hva som han tror vil skje framover. Men skal du lese det får du vente til Adresseavisen kommer mandag!
