I 58 år har Charlie Watts håndtert stikkene i The Rolling Stones. Nå har den 80-årige briten pakket ned trommesettet for siste gang.
– Det er med uendelig stor sorg vi må kunngjøre at vår elskede Charlie Watts er død. Han sovnet inn på et sykehus i London tidligere i dag, med familien ved sin side, meldte hans agent Bernhard Doherty tirsdag.
For bare kort tid siden kom beskjeden om at Watts ikke kunne bli med på høstens Rolling Stones-turné i USA, «No Filter Tour». Helseproblemer ble oppgitt som grunn, uten at det ble spesifisert nærmere hva. Men i en uttalelse fra bandet ble det sagt at Watts hadde gjennomgått en «vellykket medisinsk behandling». Samtidig som det ble antydet at han snart ville være tilbake, «etter litt hvile og rekonvalesens».
– Dette kom som et sjokk på oss alle, og vi håper nå at Charlie raskt blir frisk igjen, sa Keith Richards i en uttalelse. Mens Charlie Watts selv bemerket at hans timing for en gangs skyld var litt dårlig.
Det var også Watts som selv insisterte på at bandet ikke skulle utsette turneen, men heller bruke Steve Jordan som hans vikar.
–The Rolling Stones-fansen har lidd under koronaen, og jeg vil ikke at de som har billetter til denne turneen, skal bli skuffet over enda en utsettelse, uttalte Watts.
Valgte London framfor København
Sammen med Mick Jagger og Keith Richards er Charlie Watts den eneste som har deltatt på samtlige Rolling Stones-plater, etter at han spilte sin første konsert med dem på Ealing Jazz Club 12. januar 1963. Da kom han nærmest fra Alexis Korners band Blues Incorporated, etter nesten å ha havnet i København.
Watts hadde nemlig studert grafisk design og fikk i 1961 et tilbud om full stilling som grafisk designer og illustratør i Danmark. Alt tydet på at han ville gå den veien, da han fikk et annet tilbud som fristet enda mer: fast trommis hjemme i London i bandet til Alexis Korner. Og det var mens han spilte der han ble kjent med Mick Jagger og Keith Richards i det samme miljøet, og snart fikk tilbud om å bli trommis i det nystartede bandet The Rolling Stones.
Utypisk Stone
Der ble han siden i alle år, som den mest utypiske av alle de som har spilt i The Rolling Stones. For mens Mick Jagger, Keith Richards og de andre levde ut rockemyten, framsto Charlie Watts som den propre og velkledde briten. Og mens de andre har prøvd å dyrke det ungdommelige gjennom hele karrieren, har Watts gjort et poeng av at han var litt eldre. Og oppførte seg slik, som «en gammel gentleman» (selv om han bare var to år eldre enn Mick og Keith).
I motsetning til de andre i bandet, har han heller ikke hatt noe utesvevende kjærlighetsliv, men tvertimot dyrket det stabile familielivet. Han giftet seg med Shirley Ann Shepherd i 1964, og de holdt sammen helt til døden tirsdag skilte dem ad. Riktignok med en liten krise på midten av 1980-tallet, da Watts i et par, tre år misbrukte både alkohol, amfetamin og heroin. «En midtlivskrise» omtalte Watts etterpå den perioden som, samtidig som han presiserte at han aldri var junkie eller «ordentlig avhengig».
Dyrket jazzen
Charlie Watts omtalte en gang livet i The Rolling Stones som «fem år med å spille, resten med å henge». Det sikret ham uansett tid til å dyrke sin andre store kjærlighet, jazzen. For det var der han startet, og gjennom hele sin karriere var han aktiv i ulike jazzband. Han turnerte i mange år også med sitt eget storband Charlie Watts Orchestra.
Kanskje dette vekselbruket også er grunnen til at han gjennom alle år i The Rolling Stones tviholdt på sitt spinkle, lille trommesett, i motsetning til de mer grandiose batteriene mange av hans kolleger brukte.
– Jeg vokste opp med synet på trommeslageren som en som akkompagnerer andre. Jeg liker ikke trommesoloer. Jeg beundrer folk som spiller dem, men jeg foretrekker trommeslagere som spiller med bandet. Utfordringen i å spille rock ligger i dens faste form. Mitt mål er å få den stødige rytmen til å bevege seg som i en dans – den skal svinge og hoppe, uttalte Watts en gang om sin trommestil.
I nærmere seks tiår gjorde han det bedre enn de aller fleste. Men nå er dansen slutt.
Av Leif Gjerstad
Les også: – Stones skjebne uviss (Intervju med Mick Jagger fra 1987)
Les også: – Vil eldes med verdighet (intervju med Keith Richards fra 1988)
Les også: Kjappe håndtrykk («møte» med Rolling Stones i 1995)
