De fire store er egentlig ikke så begeistret for terminologien «de fire store». Det blåser jeg i, og konstaterer i stedet at de har inspirert minst to rockgenerasjoner som er kommet etter dem. Fredag denne uka spiller et par av dem på Rockefeller: Johndoe og Norsk Råkk.
Dette skal ikke bli en lang sak om likheter og ulikheter ved de fire store, ei heller om hva slags betydning de har hatt for yngre kolleger. Det har du sikkert hørt så mye om allerede at halvparten kunne vært nok. Men siden Johndoe og Norsk Råkk begge kan sies å være forvaltere av rockearven fra Dumdum, Raga og Jokke og begge står på samme scene på Rockefeller fredag, ble det litt fristende å skrive en liten sak om dem – som henholdsvis annen- og tredjegenerasjons etterkommere av De fire store.
Så får det ikke hjelpe at jeg er inhabil så det ljomer når det gjelder Norsk Råkk. Jeg er far til bandets keyboardist, Axel Gjerstad Hjelme. Så er det sagt!
Bylarm-bandet alle snakket om
Johndoe gjorde seg først bemerket mot slutten av 1990-tallet, og ble da ofte omtalt som «det nye Dumdum Boys». Uten å gjøre et poeng av det, så spilte i hvert fall trøndergjengen en eksplosiv form for høypotent pønk og powerpop, og jeg minnes fortsatt at det var bandet alle snakket om, etter at de hadde most all motstand på en byLarm-konsert i Trondheim i 1998.
De ble spådd en strålende framtid, men selv om debutalbumet «Ja takk til trøbbel» i 2003 (før det hadde de i gammel pønktradisjon gitt ut flere singler og EPer) levde opp til forventningene, ble fortsettelsen ikke like kraftfull. Det virket som futten gikk litt ut av dem samtidig som buzzen rundt dem ble mindre, og etter tredjealbumet «Dødvinkel» (2006) bestemte de seg for å gi seg.
Les også: Stille dager i Gamlebyen (arkviintervju fra 2006)
Friskt comeback
Eller mer presist, ta en pause. For også i årene som fulgte spilte de noen konserter i ny og ne, men særlig aktive var de aldri. Ikke før de i 2014 satset på et comeback og ga ut albumet «Slugger».
En plate som var så livfull at det kunne virke som bandet hadde hatt godt av noen år fra hverandre. De hadde fått ladet opp batteriene og fått overskuddet tilbake, noe som siden er blitt bekreftet av ytterligere to fine «s»-album. Først «Sosialt liv» og nå i vinter «Skandinista» – for øvrig en glimrende tittel for et band som ganske sikkert kan sin The Clash!
Johndoe og Norsk Råkk på Rockefeller
Det er dette albumet som Johndoe nå turnerer med, og som fredag kommer til Rockefeller i Oslo. Og det er den fredagen jeg nesten blir dobbel inhabil. For med årene er jeg ikke bare blitt kjent med Johndoe-leder Jonas Skybakmoen, han jobber i tillegg som kulturjournalist i Adresseavisen, en avis jeg har frilanset for i en årrekke.
Inhabiliteten jeg måtte ha der er likevel ingenting sammenliknet med den som gjelder supportbandet Norsk Råkk, hvor altså en av mine sønner spiller.
Likevel tør jeg påstå – og det uten å rødme! – at Norsk Råkk de siste par årene er blitt et veldig godt liveband! Med masse energi, guts og høyt tempo, fra start til slutt. Byr sjansen seg til å se dem kan du derfor trygt gå. Du vil ikke kjede deg!
Sjarmerende og rufsete
For de som ikke kjenner Norsk Råkk, kan passende stikkord være et pønka popband med en dæsj ska, slik de oppleves på sine to album «Pløyd mark» (2011) og «Panoramaskrik» (2014) . (Du finner dem på Spotify og Tidal, foruten at bandet har noen videoer på YouTube).
Begge platene er sjarmerende rufsete, på en måte som trekker de ideologiske trådene tilbake til tidlig norsk pønk og gjørdetsjælfilosofien. Men selv om utgangspunktet er klart, har de også en egen identitet. Uttrykket preges heldigvis (i hvert fall litt) av at ingen i Norsk Råkk var født den gangen Kjøtt, Raga, TAV, Wannskræk/Dumdum, Jokke og deLillos revolusjonerte norsk rock.
Med på Raga-boks
Norsk Råkks tråder til fortida spinner også videre inn i framtida. De var (selvsagt) med på den gedigne «Sannhet på boks»-platehyllesten til Michael Krohn/Raga Rockers i fjor, med sin versjon av «Jeg tror jeg er noe».
Til den samme boksen backet deler av bandet (Torstein Eriksen og Jonas Kjærnsrød) desuten Stein Fosslie da han til ære for Michael Krohn gjenopplivet sitt gamle kultband Norske gutter og spilte inn «Jordens sønn». Foruten Eriksen og Kjærnsrød var også Knut-Oscar Nymo (Oslo Ess) og Paul Værlien (Babij Jar) med i den nye utgaven av Norske gutter.
Les også: Michael på boks
Les også: Norsk Råkk kåvrer Raga
Jørn Christensen produserer Norsk Råkk
De som kjenner den norske rockehistorien husker sikkert at tidligere utgaver av Norske gutter har telt profilerte medlemmer fra band som Raga, Dumdum og Sister Rain. Samt ikke minst Jørn Christensen, som var tilknyttet fjorårets Norske gutter-prosjekt som produsent.
Og det nevner vi fordi Norske gutter-innspillingen førte til kontakt mellom Norsk Råkk og Christensen, slik at det nå er klart at den tidligere dePress/Can Can/Mercury Motors-gitaristen og deLillos/Jokke-produsenten (og jada, nåværende CC Cowboys/Young Neils-medlem) skal produsere det nye albumet til Norsk Råkk.
Etter planen skal bandet spille inn rundt 20 demoer på egen hånd før sommeren. Deretter skal de sammen med Christensen velge ut «de beste låtene» og i september gå i studio med disse. Albumet ventes en gang på nyåret, og blir det vellykket så kan vi kanskje snakke om generasjonsoverskridende musikk?
Av Leif Gjerstad
