(Foto: Kristin Svorte)
Oslo: Et par uker før den planlagte urframføringen, trakk Froland kommune ut pluggen. Seks måneder etter havariet, har bestillingsverket fått nytt liv. Denne uka kommer musikken på plate, og i juli venter jazzfestivalen i Kongsberg.
– Jeg ble fryktelig lei da prosjektet kantret, men jeg klandrer ikke Froland kommune. De sliter økonomisk, og jeg skal ikke sitte og blære meg fordi kommunen ikke torde å fullføre satsingen. Med bare 26 forhåndssolgte billetter kan jeg forstå deres angst, kommenterer Ketil Bjørnstad.
Tvedestrand og Froland
Sammen med Ole Paus har han gitt ut albumet «Frolandia» som altså startet som et bestillingsverk.
At Oslo-gutten Ketil Bjørnstad var den Froland kommune henvendte seg til da de ønsket å skildre livet i kommunen gjennom tekst og musikk, kan forklares med at Bjørnstad har bodd 16 år i Tvedestrand. Han kjenner derfor Aust-Agder-kommunen Froland «rimelig godt», og forteller at han aldri var i tvil da henvendelsen kom.
– Jeg fikk frie hender og føler fortsatt tilhørighet til distriktet. Derfor har også tekstene på «Frolandia» kanskje blitt mer personlige enn bestillingsverk ofte blir, sier komponisten.
Hørte Ole
To uker før den planlagte urframføringen i Froland 16. oktober i fjor kom sjokkbeskjeden om avlysning. Bjørnstad var likevel ikke mer sjokket enn at han få dager seinere hadde kastet seg rundt og hadde planene klare for plateprosjektet «Frolandia». Fortsatt med Annbjørg Lien som sentral medspiller, men nå også med Ole Paus ombord. Som vokalist.
– Da jeg skrev musikken hørte jeg i mitt indre hele tida Ole synge tekstene. Derfor ringte jeg ham nesten øyeblikkelig, da bestillingsverket endret karakter til plate.
Nølte aldri
Ole Paus satt med litt vin på en fortausrestaurant i Paris da telefonen kimte, men bedyrer at det verken var den parisiske atmosfæren eller alkoholen som straks fikk ham til å si ja.
– Prosjektet virket utrolig spennende og stemningsfullt og jeg ble veldig glad for å bli spurt. Det måtte bli et ja, erklærer skalden som innrømmer at han kanskje ikke har et like godt kjennskap til indre deler av Aust-Agder som sin makker.
– Men jeg har faktisk vært en del i Froland de siste årene, og følte uansett aldri at det var noe som helst problem med å gå inn i Ketils tekster.
Ikke noe comeback
Det er bare to år siden Ole Paus annonserte sin avskjed som plateartist med trippelalbumet «Avslutningen». Nå står altså navnet hans likestilt med Bjørnstads på «Frolandia», samtidig som det bare er tre uker siden Jonas Fjelds album «Hustrig» ble gitt ut. Med samtlige tekster skrevet av Ole Paus.
– Skjønner at du spør, men jeg mener dette må være klart innenfor det jeg har lov å gjøre! «Frolandia» er jo ikke en egen plate, jeg synger jo bare tekster som Ketil har skrevet. Og når Terje (dvs Jonas Fjeld) spør om jeg kan levere noen tekster, må jeg jo kunne det. For selv om jeg har sluttet å lage egne plater har jeg ikke sluttet å tenke. Jeg har fortsatt et behov for å skape noe, forsvarer Paus seg med.
Sammen igjen
Selv om Paus sier at han bare synger Bjørnstads tekster på «Frolandia», er platen kreditert begge to.
– Det er Ole som sitter med nøkkelen til albumet. Måten han gjør tekstene til sine egne på er bare fantastisk, sier Ketil Bjørnstad om sin samarbeidspartner.
Det er selvsagt ikke første gangen de jobber sammen. Deres samarbeid strekker seg mer enn 40 år tilbake i tid.
– Vi ga ut albumet «Lise Madsen, Moses og de andre» i 1975, men to år før det spilte jeg piano på en av hans plater. Og tre år før det igjen ringte jeg på døra til Ole, bare for å fortelle ham hvor stort geni han var, ler Bjørnstad mens Paus bekrefter at han husker episoden godt.
– Erru gærn!.
Roser hverandre
De to vennene har åpenbart stor respekt for hverandre. Ole Paus snakker gjerne om hvordan et dristig Bjørnstad-album som «Leve Patagonia» står som en bauta i det norske musikklandskapet, 37 år etter at det ble gitt ut. Mens Bjørnstad kvitterer med at han bare er en smågutt ved siden av Paus. Han har jo lært alt av sin fire år eldre kamerat og visesangerens 1970-talls produksjon er neppe overgått av noen andre norske artister. Bjørnstad er
– Du skulle bare hørt oss når vi er fulle, kommenterer Paus den gjensidige rosen med. Før han innrømmer at de kanskje ikke er fulle sammen så ofte.
– Ketil er veldig til stede i livet mitt, og vi ringer hverandre når vi føler for det. Men vi renner ikke ned dørene til hverandre, og vi spør ikke hverandre om å bli med på prosjekt i tide og utide. Jeg tror det er måten å bevare et godt og langvarig vennskap på.
Indre landskap
«Frolandia» inneholder 17 Bjørnstad-komposisjoner, og de første anmeldelsene har gjennomgående vært svært positive. Noen har også beskrevet «Frolandia» inderlige måte å skildre et indre landskap på som en slags forlengelse av Paus nasjonalepos «Mitt lille land».
– Slike utsagn gjør meg veldig stolt, kommenterer Paus.
Selv om det «indre landskap» kan stå som en naturlig referanse til en beskrivelse av innlands-Norge, mener Bjørnstad og Paus at den har like stor gyldighet også andre steder.
– Poesi er uavhengig av geografi, og mye av det man skaper står gjerne i kontrast til det man faktisk opplever. Slik fungerer «Frolandia» helt uavhengig av Froland. Dette handler om mennesket i et landskap. Om menneskets indre landskap. Dette er sjelens landskap.
Kongsberg og bok
Det ble altså aldri noen «Frolandia»-konsert i Froland, men lørdag 4. juli står verket på programmet til Kongsberg jazzfestival.
– Og i motsetning til hva som var planlagt til urframføringen, skal Ole selvsagt være med i Kongsberg, forteller multikunstneren Bjørnstad som selvsagt har andre prosjekt enn «bare» Frolandia å styre med.
I august kommer første bok i hans nye, planlagte romanprosjekt på seks bind.
– Hver bok skal være en slags erindring om et tiår, skrevet i romanform. Første bind tar for seg 1960-tallet, og deretter jobber jeg meg framover fram til i dag, forteller Bjørnstad avslutningsvis.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet med Bjørnstad og Paus er gjort på oppdrag for Adresseavisen. Står på trykk i papiravisa i dag, tirsdag 5. mai. Versjonen du leser nå, på LeffesLab, er en utvidet versjon av Adressa-intervjuet)
PS! Da Ole Paus sa «farvel til platebransjen» gjorde jeg et slags avskjedsintervju med ham for Journalisten. Det kan du lese her
