Den svenske dramatikeren var en av vår tids mest framgangsrike internasjonalt. Norén døde tirsdag 26. januar i covid-19, 76 år gammel.
Det er umulig å tenke samtidsdramatikk uten å tenke på Lars Norén. Gjennom mer enn fem tiår har han preget skandinavisk kulturliv, både med sitt forfatterskap og som regissør og teatersjef – men framfor alt som dramatiker med over 60 stykker på sin CV.
Stockholm-Skåne t/r
Norén ble født i Stockholm i 1944, men familien flyttet tidlig til Genarp i Skåne. Som 15-åring vendte Norén tilbake til Stockholm, der han i 1962 fikk et oppdrag som regiassistent på Dramaten. Året etter debuterte han som lyriker, med poesisamlingen «Syrener, snö». Hans tidlige poesi var preget av psykedeliske visjoner, seksuelle maktspill og tvangsforestillinger, men med årene ble hans poesi mer personlig.
I 1970 tok han neste karriereskritt som forfatter, med romanene «Biskötarna» og «I den underjordiska himlen». Begge utspiller seg i samtids-Stockholm og er befolket av outsiders som prostituerte, kriminelle og narkomane. Både personskildringene og miljøet kan peke i retning den kjølige konfrontasjonen som seinere ble kjennetegnende for hans dramatikk.
Teater
Selv om Norén først ble kjent som forfatter, skrev han sitt første teaterstykke «Kingdom Hall» allerede i 1968. Men det skulle ta enda et tiår før han for alvor viet sin tid til teateret, og sitt store gjennombrudd som dramatiker kom i 1982 med stykkene «Natten är dagens mor» og «Kaos är granne med Gud».
Sentralt i Noréns dramatikk sto som regel sosialrealistiske familie- og relasjonsdramaer, gjerne med en destruktiv og dystopisk undertone. Ifølge ham selv hentet han ofte næring til stykkene fra sin egen oppvekst, i en familie han har omtalt som dysfunksjonell.
– Min far var alkoholiker og min mor hatet hele dette samfunnet. Mine foreldre jobbet så mye at de ikke hadde noen kontroll over meg. Jeg var et fritt og vilt barn som skapte sin egen verden, uttalte Norén i et intervju med Dagens Nyheter i 2014.
Giganten som faller
Det neste tiåret feiret dramatikeren Norén store triumfer både hjemme og internasjonalt, men i 1999 ble han innblandet i en skandale som rystet svensk teater som kraftig skadet hans omdømme.
I samarbeid med Riksteatern satte han opp turnéstykket «7:3», med tre fengslede kriminelle i hovedrollene. To av dem var aktive nazister og satt inne for ran og planlagt mord. I stykket snakker de tre fangene med en dramatiker om sanning, rettferdighet, moral og kjærlighet, men i dialogen på scenen ble det framsatt både nazistiske og antisemitiske innslag.
Det førte til politianmeldelse og debatt, men den virkelige stormen slo til da det viste at en av de medvirkende under turneen deltok i et ran som endte med at ranerne under flukten fra politiet drepte to politibetjenter.
Det svekket Noréns status i Sverige betraktelig, og seinere stykker har derfor ikke fått like stor oppmerksomhet. Da «fallet» kom var Norén uansett så etablert at det ikke kunne rokke med hans status som Sveriges største dramatiker siden August Strindberg.
Suksess med dagbøker
Det siste tiåret har mye av oppmerksomheten rundt Lars Norén derfor kretset mer rundt hans virksomhet som forfatter. Der har han åpenhjertig og med friske meldinger invitert leserne inn i hans liv og tankeverden med «En dramatikers dagbok», utgitt i fire bind som samlet dekket årene 2000-2019. For den tredje, med undertittel «2013-2015» ble han i 2016 Augustnominert som årets beste svenske skjønnlitterære utgivelse. Den siste, for årene «2015-2019» utkom i fjor men ble like etter trukket av forlaget, da det framkom at en skuespiller feilaktig og injurierende hadde blitt framstilt som dement.
Den kontroversielle auraen rundt Lars Norén holdt seg altså til siste slutt. Hans kunstneriske kraft vil leve videre og påvirke og inspirere mange yngre teaterfolk i lang tid framover.
Av Leif Gjerstad
Les også: Lars Norén – tidslinje (fra Dagens Nyheter)
Se også: SVT med nyhetsprogram om Lars Noréns død
