Sommerens mest omtalte forfatter er Harper Lee. Så er det da heller ikke ofte det går et halvt århundre mellom en forfatters to første bøker. Tirsdag 14. juli kommer endelig «Go Set a Watchman» ut, 55 år etter hennes braksuksess med debuten «To Kill a Mockingbird».
Da «To Kill a Mickingbird» (Drep ikke en sangfugl) kom i 1960, ble den en øyeblikkelig klassiker. Kritikerne hyllet boka og beæret den året etter med Pulitzer-prisen for beste roman.
Historien om seksårige Scout, broren og hennes advokatfar Atticus Finch beveget også det kommersielle markedet. Boka ble en storselger, og med 30 millioner solgte bøker står den i dag også som en av det forrige århundrets mest solgte bøker. Foruten at 1962-filmatiseringen av boka i tillegg sikret den tre Oscars.
Trakk seg tilbake
For Harper Lee ble den voldsomme suksessen imidlertid for mye. Hun mistrivdes i rampelyset, og trakk seg allerede på 1960-tallet unna offentlighetens lys. Siste intervju ga hun på midten av 1960-tallet og alt som egentlig har vært kjent om hennes liv, er at hun bodde sammen med sin søster i den lille hjembyen Monroeville i Alabama.
Lenge ble det fortalt at hun jobbet på en ny bok, men etterhvert som årene gikk, Harper Lee ble eldre og ingenting skjedde, forsonet omverden seg med at «Drep ikke en sangfugl» nok ble hennes ene bidrag til litteraturhistorien.
Fant gammelt manus
Derfor slo det ned som en bombe, da det i vinter ble kjent at Harper Lee skulle slippe en oppfølger til Mockingbird-klassikeren. Og at boka i tillegg var den Harper Lee egentlig skrev før Mockingbird, men som forleggeren overtalte henne til å legge til side for i stedet å utvikle personene slik vi kjenner dem i Mockingbird. Dermed ble det ferdige manuset bare liggende, og lenge trodde hun selv det var gått tapt. Helt til det for litt siden ble gjenfunnet, stiftet sammen med originalmanuset til Mockingbird.
Nyheten er siden blitt ledsaget av en litt merkelig blanding av strengt hemmelighetskremmeri og strategisk dryssing av små nyhetskorn i media, slik at vi alle skulle være godt forberedt til utgivelsen. For noen dager siden ga forlaget dessuten The Guardian lov til å trykke det første kapitlet av boka, så når vi i morgen (tirsdag 14. juli) er framme ved den store dagen, er alle godt forberedt.
Nå kan vi endelig selv bedømme om Watchman-romanen virkelig har fortjent all den hypen den er blitt til del.
Årets bok
Rent litterært har den troligvis ikke det, for uansett hvor god den måtte være, er det historien rundt den nå 89-årige forfatteren og hennes overraskende comeback som betyr noe. Boka er her kommet i skyggen av begivenheten, og som fenomen har allerede «Sett ut en vaktpost» (som blir den norske tittelen når den slippes 24. august) satt sitt klare preg på 2015.
Dessuten er forhåndssalget av boka så stort at det allerede nå er klart at Harper Lee endelig kan strykes fra listen over litterære one-hit-wonders.
Gjensyn med Scout
Selv om det er like urimelig som urealistisk å forvente at «Sett ut en vaktpost» skal leve opp til «Drep ikke en sangfugl» vil leseren i det minste få et gjensyn med Scout og hennes advokatfar Atticus Finch.
- Vi møter mange av de samme karakterene. Hovedpersonene er de samme, men det er 20 år senere. Sangfuglen foregår midt på 30-tallet, den nye boken foregår på 50-tallet. Det er en fin og gripende bok, og god parallell til «Drep ikke en sangfugl», har Achehougs sjefredaktør Gunn Reinertsen Næss uttalt.
Vender tilbake
Og for de som enten ikke har lest eller kanskje har glemt hva de leste i «Drep ikke en sangfugl» kan vi tilføye at boka kretser rundt seksåringen Scout og hennes bror som bor i en fiktiv småby i Alabama.
Der får faren deres, advokat Atticus Finch, i oppdrag å forsvare en svart mann som er tiltalt for å ha voldtatt en hvit kvinne. Tematikken ga rom til oberservasjoner av og refleksjoner rundt rasekonflikter, klassetilhørighet og kjønnsroller, og Harper Lee klarte å skildre dem på en måte som ga boka klassikerstatus.
I «Sett ut en vaktpost» får vi altså igjen møte Scout, men nå som voksen kvinne. Hun returnerer til småbyen i Alabama for å besøke sin far etter et opphold i New York, og blir ved tilbakekomsten konfrontert med farens holdninger og egne følelser for stedet hun vokste opp.
På leselista
Jeg leste selv «To Kill a Mockingbird» da jeg studerte engelsk på 1970-tallet. Det er så lenge siden at detaljene fra den gangen nok er gått tapt, men helhetsopplevelsen husker jeg uansett som så positiv at «Sett ut en vaktpost» absolutt står på den planlagte leselista framover.
Av Leif Gjerstad
