De gamle rockeheltene sitter på milliarder og har mer penger enn de noen gang kan bruke opp. Likevel selger den ene etter den andre rettighetene til sitt skaperverk for å sikre seg enda en milliard eller to. Hva skjer?
Bob Dylan, Neil Young, Paul Simon, Bruce Springsteen og David Bowie. De er bare toppen på en lang liste med artister som de par siste årene har solgt rettighetene til sine store musikkataloger. Og listen blir stadig lengre, med John Legend som foreløpig siste skudd på stammen.
I tilfellet David Bowie kan det kanskje forklares med at det tross alt var dødsboet til Bowie som fem år etter artistens død solgte rettighetene til hans musikk. De er nå overtatt av musikkforlaget Warner Chapell for den nette sum av rundt 2,2 milliarder kroner.
Men hva gjelder Springsteen & Co er de alle i live. Og mens de tidligere gjerne har voktet musikken sin med et moderlig falkeblikk gir de altså nå frivillig fra seg kontrollen bare for å fylle opp lommeboka med litt ekstra penger. Nå kan musikkforlagene, investeringsfondene og de andre kjøperne plassere musikken i filmer, tv, spill – eller hvorfor ikke reklame? – uten å spørre om lov først.
Nå skiller salgene seg riktignok en del fra hverandre. Både med hensyn til om hele eller deler av katalogen er solgt og hva handelen faktisk inneholder. Det kan også godt være at det i noen av salgene ligger innbakt noen klausuler som eksempelvis kan sette en stopper for reklamebruk, men det virker samtidig nokså naivt å tro at dette skal fungere som et langsiktig og hundreprosentig vern.
Erfaringer ved andre oppkjøp og videresalg tilsier i hvert fall at virkeligheten fort kan bli en annen enn den som først ble stipulert i en avtale. Og selv om tilstanden forhåpentligvis er blitt litt bedre, har musikkbransjen en grell historie med «blåste» artister gjennom mange tiår. Men det skremmer åpenbart ikke dagens store artister fra å selge.
Cash is king
Slik det kan finnes fler typer avtaler, finnes det også mange grunner som kan forklare at så mange artister nå har valgt å selge unna. Den ene handler opplagt om penger kombinert med alder. De fleste som selger sine rettigheter (og som er attraktive for kjøpere) er jo eldre artister i pensjonsalderen. Heller enn å leve med litt uforutsigbare og vekslende utbetalinger fra år til år, får de nå en stor sum i hendene først som sist.
Dessuten vet jo eldre artister at de kanskje ikke har så altfor lang tid igjen på denne jord, og at de ved å selge dermed også sikrer seg noe av den royaltysummen som vil genereres etter deres død. Samtidig vil det kunne forenkle arveoppgjøret som vil komme, foruten at artisten gjennom egne disposisjoner får litt bedre styring på hvordan formuen skal fordeles etter hans eller hennes død.
Korona og krona
En annen viktig grunn som trekkes fram ved salg av rettigheter, er den situasjonen som koronaen har skapt. Eller rettere sagt den usikre situasjonen pandemien har gitt oss. Artister som har vært vant med å turnere har plutselig ikke kunnet gjøre det, med stort inntektstap som konsekvens. Og usikkerheten hvor lenge dette vil vare og hvordan det vil bli etter pandemien har gjort det mer fristende å selge, samtidig som den rekordlave renten har redusert kostnaden og risikoen ved å investere – og dermed også har økt kjøpelysten blant musikkforlag og investorer.
Flere analytikere sammenlikner også musikk med eiendom. Der det å investere i musikken til eldre, attraktive artister gir en langsiktig avkastning på linje med fasjonable eiendommer. Og i et marked med lave renter der kjøpeviljen er på topp, presses prisene oppover slik at artister fristes til å selge mens de fortsatt er så hotte. Det fins jo ingen garanti for at det vil forbli slik. Det kan jo ikke utelukkes at det kan være en boble som sprekker, eller i det minste en ballong som mister en del av sin finansielle oppdrift.
Nye strømmer
I tillegg har strømmetjenestene ført til store endringer i bransjeøkonomien. Plateselskapene har hatt en kraftig vekst de siste årene som forventes å fortsette gjennom hele 2020-tallet. Mens de fleste artister på sin side har opplevd at inntektene fra strømming ikke er i nærheten av det de en gang i tiden kunne forvente av fysisk platesalg. David Crosby påsto like godt at «Strømmetjenestene har stjålet platesalget. Jeg må selge for å sikre meg selv og familien», da han skulle forklare hvorfor han solgte sine rettigheter.
Uansett hvor sannferdig eller ei David Crosbys beskrivelse av virkeligheten måtte være, det er ingen grunn til å betvile at det også i 2022 vil tikke inn mange nyhetsmeldinger om artister som har solgt rettighetene til musikken sin.
Hva var det Genesis i sin tid sang? «Selling Music By the Pound»? Eller noe liknende.
Ti som har solgt
Her er noen artister som har solgt rettighetene til sin musikk, helt eller delvis. I parentes andel av rettigheter solgt og estimert prissum i dollar, der hvor det er oppgitt.
Bruce Springsteen (500), Bob Dylan (100%, 400-450), David Bowie (100%, 250), Neil Young (50%, 150), Stevie Nicks, (80%, 100), David Crosby, Chrissie Hynde, Shakira, Beach Boys, Paul Simon.
Av Leif Gjerstad
