I Sverige er Ellen Sundberg en feiret artist. Til helgen får du sjansen til å se henne i Norge, med gratiskonsert i Tønsberg 17. mai og egen solokonsert dagen på Salt i Oslo søndag.
Albumet «Du sålde min biljett» er seks år etter utgivelsen blitt et samlerobjekt og 2021-plata «Ett bloss för Bodil Malmsten» ble både Grammis-nominert og en feiret konsertforestilling.
Sammen har de to utgivelsene etablert Sundberg i toppsjiktet blant svenske artister, men i Norge er hun fortsatt et nokså ubeskrevet blad for de fleste. Blant dem som faktisk har hørt henne er responsen likevel gjennomgående så positiv at det kan synes som om det bare er et spørsmål om tid før hun blir mer allment kjent også her.
Avslappet
Selv har Ellen Sundberg et avslappet forholdt til det hele, og hevder at hun egentlig ikke har hatt noe stort gjennombrudd i Sverige heller. Det har mer handlet om en organisk vekst, som år for år har utvidet hennes nedslagsfelt.
– Etter elleve år som turnerende plateartist innser jeg at jeg kan kalle meg artist, men fortsatt sliter jeg med å favne begrepet. Som ung jente nærte jeg aldri noen ambisjoner eller drømmer om å bli artist, og det var ingen ting i min oppvekst som pekte i den retning, forteller 31-åringen fra det lille tettstedet Bjärme utenfor Östersund.
Bortsett fra kanskje at Ellen Sundberg ikke nøyde seg med å klimpre på gitaren hun fikk som tiåring, hun begynte straks å skrive låter. Og da hun på videregående gikk seirende ut i en lokal ungdomskonkurranse, begynte ballen å rulle.
– Premien var en dag i studio med produsent og et par musikere, og den opplevelsen var så sterk at det ikke var noen vei tilbake, beskriver Sundberg starten med.
Debuten
Bare to år seinere kom albumdebuten «Black Raven» som foruten å bli godt mottatt også åpnet for en tre uker lang turné gjennom Sverige og Irland som support for amerikanske Israel Nash. Noe som igjen førte til at nestealbum «White smoke and pines» (2015) ble spilt inn i Austin med Nash som produsent. Og for å gjøre bildet komplett forflyttet hun seg til Woodstock når oppfølgeren «Cigarette Secrets» (2016) skulle spilles inn, for øvrig med The Band-legende Garth Hudson på et lite hjørne.
Alle disse platene kan karakteriseres som americana. Og siden det var i det musikalske landskapet Ellen Sundberg følte seg mest naturlig hjemme i, virket det for henne også som opplagt å uttrykke seg på engelsk.
Hyllet og tolket Höglund
Helt til festivalen Storyran i Östersund i 2016 skulle hylle den lokale helten og eksentrikeren Kjell Höglund, med Ellen Sundberg som en av flere artister som skulle tolke hans sanger. Etter å ha rotet litt rundt i Höglunds musikalske skattekiste kom hun opp igjen med klassikeren «Man vänjer sig». Men samtidig erfarte hun at prosessen hadde styrket hennes forhold til hans musikk.
– Det føltes så bra å tolke «Man vänjer sig» at jeg følte sterkt for å gjøre noe mer med hans musikk, forklarer Ellen Sundberg om utgangspunktet for det som skulle bli albumet «Du sålde min biljett».
Hennes tolkninger av ni av Höglunds låter ble omfavnet av både kritikere og publikum, og med et begrenset vinylopplag som for lengst er utsolgt er plata i dag blitt et samleobjekt. På Discogs går den for over tusenlappen, noe som er sjelden vare for en utgivelse som «bare» er seks år gammel.
Tonesetter Bodil Malmsten
Også på sin neste utgivelse tolket Ellen Sundberg en annen kunstner. Men på «Ett bloss för Bodil Malmsten» (2020) handlet det om å tolke den folkekjære og høyt respekterte poeten Malmsten (1944-2016), slik at Sundbergs oppgave denne gangen var å tonesette eksisterende tekster.
– Arbeidet med den plata gikk fort. Det var som om tekstene var gjort for å tonesettes, sier Sundberg som igjen kunne glede seg over svært god mottakelse. Albumet «Ett bloss för Bodil Malmsten» ble Grammis-nominert og etter pandemien har Sundberg med stor suksess turnert Sverige med en musikalsk Malmsten-forestilling. Seinest i Kulturhuset Stadsteatern i Stockholm i begynnelsen av mai, med undertegnede til stede i den utsolgte salen.
Lite sted, to profiler
Et artig poeng med Sundbergs Malmsten-prosjekt er at de begge to kommer fra lille Bjärme med snaue hundre innbyggere. Men siden Malmsten var 48 år og for lengst hadde forlatt bygda da Sundberg ble født, kjente de aldri hverandre.
Det vil si, ikke før Sundberg hadde platedebutert og hun og Malmsten en dag havnet side om side på forsida til en riksavis. Da fikk Sundberg en mail fra Malmsten som konstaterte at det ikke var så verst for et så lite sted som Bjärme. Etter det holdt de litt kontakt fram til Malmstens død i 2016.
– Jeg hadde aldri vært spesielt interessert i poesi før jeg leste Malmsten. Jeg oppfattet poesi som noe litt vanskelig, så lesinga av Malmsten bidro til å åpne opp en ny verden for meg, sier Sundberg.
På svensk
Höglund og Malmsten-prosjektene bidro også til at Ellen Sundberg i fjor ga ut sitt første svenskspråklige album med egne låter, «Vita gäss».
– Ulike språk handler om mer enn bare ulike ord. Det har også med fonetikk, frasering og stemninger å gjøre. Jeg hadde følt det som mest naturlig å uttrykke meg på engelsk, men etter de to nevnte platene føltes det naturlig å gjøre noe eget på svensk. Hvordan det blir framover tør jeg ikke si, utover det at mitt neste album definitivt vil bli på svensk. Jeg har allerede noen av låtene til det ferdigskrevet, uten at jeg kan si noe mer om når plata kommer. Jeg har ikke hastverk, avslutter den norgesaktuelle artisten.
Av Leif Gjerstad
Les også: På hög tid med Höglund
